Koronasparingen redder oss fra forbruksfall

Det er mye som går bra om dagen, arbeidsmarkedet er godt både i Norge, Europa og USA.

– Vi må ha i bakhodet hvordan vi kom hit vi er i dag. Hele verden stengte ned under koronapandemien, hvor det ble høy etterspørsel etter varer og et unormalt stort spareoverskudd, sier Kjersti Haugland.

Hun er sjeføkonom i DNB Markets. Tre og et halvt år etter pandemiens inntreden har vi sett først drastiske prisstigninger i varesektoren, deretter dreide forbruket seg over til tjenester.

– Det er nå tøft i bygg og anlegg, og varehandelen, mens energi- og tjenestesektoren fortsetter å gå godt, sier Haugland.

Høye investeringer på sokkelen som følge av høye energipriser gir gode tider på Vestlandet, mens Østlandet har en litt mer lunken utvikling.

– Nyboligmarkedet har stoppet opp, det påvirker særlig bygg og anlegg, sier Haugland.

Flere årsaker til stopp i nyboligmarkedet

Årsaken til at nyboligmarkedet stopper opp er sammensatt. Flere påpeker at det er et spesielt stort behov for flere boliger i Oslo og Viken. Tilgjengelige tomter, økte eller usikre materialkostnader, og usikkerhet til verdien på egen bolig i perioden fra kjøp av nybolig til salg av eksisterende bolig, og prisforskjell nye versus brukte boliger kan være medvirkende årsaker denne bremsen.

– Høy innvandring bremser potensialet for et stort boligprisfall, sier hun.

I makrorapporten Økonomiske Utsikter peker makroøkonomene på at lav boligbygging, reallønnsvekst og mindre usikkerhet om den framtidige renteutvikllingen, kan borge for at boligprisene i pressområdene begynner å stige igjen i løpet av 2024. 

Inflasjonsbølgen dempet av strømstøtte

Temperaturen i debatten har vært høy både når strømprisen, generell prisstigning og renteutviklingen blir tatt opp.

– Inflasjonsbølgen i Norge ble begrenset av strømstøtten. Pristoppen for strøm ble nådd for omtrent et år siden. I september i år var det et markant fall i strømprisene fra året før, som trakk samlet inflasjon kraftig ned, sier Haugland.

Hun forklarer også at dreiningen mot tjenester gir seg utslag i prisveksten. Vareprisene steg 1,8 prosent, mens prisveksten innen tjenestesektoren steg 5 prosent.

– Inflasjonsutviklingen ligner på et bratt fjell: Vi har vært på en topptur, og er nå på vei ned igjen, sier Haugland.

Samtidig er det deler av inflasjonen som er gjenstridig, og en fortsatt svak krone gjør oss utsatte for høye priser på importvarer. 

Rentene påvirker alle, bedrifter som private

– Det har vært et behov for å kjøle ned økonomiene for å redusere faren for at inflasjonen biter seg fast. Det gjør Norges Bank, og andre sentralbanker, ved å øke styringsrenta, sier Haugland.

Hun peker på at økt rente slår relativt raskt ut i økte kostnader til alle med lån.

– Vi har vært vitne til den raskeste økningen i styringsrenta på mange tiår, det er klart at dette merker alle med lån, sier hun.

Hun forteller at det er slik at husholdningenes gjeldsbyrde er høyest blant dem med relativt gode inntekter, og viser til statistikk fra SSB.

– De med høyest inntekt hadde også høy sparing under korona, og har derfor klart å opprettholde forbruket på grunn av sparingen, sier Haugland.

Denne ekstrasparingen vil etter hvert tømmes eller kanskje husholdningene tenker at de heller ønsker å stramme inn forbruket. 

– Rentebelastningen, altså andelen av inntektene norske husholdninger bruker på å betale renter, er på et nivå vi ikke har sett siden den nordiske bankkrisen tidlig på 1990-tallet, sier Haugland. 

Renteøkning skaper dipp i kjøpekraften

– Når rentene øker, så skaper det relativt raskt et press på forbruksposten i budsjettene, men det betyr ikke at forbruket er dømt til å stå stille i lang tid framover, sier sjeføkonomen.

Årsaken til det er utsikter til fortsatt høy lønnsvekst, noe som betyr mye for kjøpekraften.

– Reallønnsveksten ligger riktignok an til å bli negativ i år, men det er bedre utsikter framover, sier Haugland.

Høye renter lenge

Mange er interessert i når rentetoppen nås, det avhenger av flere forhold som allerede har blitt diskutert.

– Vi holder fortsatt en knapp på at det kommer en renteøkning til i desember, deretter forventer vi at styringsrenta blir liggende der mesteparten av 2024, sier Haugland.

Norges Bank må selvfølgelig se an hvordan inflasjonen utvikler seg i Norge, men også hva som skjer i både arbeidsmarked og næringslivet. En svakere enn ventet utvikling i inflasjonen vil sette et større spørsmålstegn ved rentehevingen i desember.

– På den annen side er den norske krona fortsatt svak, sier Haugland.

Det bidrar til dyr import, men også til høy lønnsomhet i deler av eksportnæringene, som i neste omgang kan slå ut i høy lønnsvekst neste år. En vedvarende svak krone kan nok også forklares med geopolitisk uro, men også med at Norge har gått fra å være høyrentelandet til å ha relativt lave renter, særlig sammenlignet med USA.

Viktig å følge med på forbruket

– Det er en viktig grunn til at vi følger med på forbruket, og det er at det står for omtrent 50 prosent av fastlandets bruttonasjonalprodukt i Norge og 70 prosent av BNP i USA, sier Haugland.

I tillegg kjenner også bedriftene på økte rentekostnader, spesielt de virksomhetene som har lånt med enten flytende eller har relativt kort tid igjen til fastrentelånet skal refinansieres.

– Vi anslår at det går mot en myk landing for norsk økonomi, sier Haugland.

De fleste makroøkonomiske nøkkeltall kommer inn på den gode siden.

– Arbeidsledigheten er lav, og det er vanskelig for bedriftene å få tak i medarbeidere. Vi ser jo anekdotene fra media om bedrifter som sier opp folk, men sammenlagt så ser det ut til at det går relativt greit, sier Haugland. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.