Koronasyk Trump bekymrer markedene

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av sjeføkonom Kjersti Haugland.

Koronasyk Trump skaper usikkerhet, ikke minst ettersom valgkampen er inne i sluttspurten, og har fått indikatorer til å peke mot en rød start på børsene i dag. Krona, som allerede har hatt et døgn med svekkelse bak seg, blant annet på grunn av et fall i oljeprisen, faller videre i verdi. I skrivende stund handles EURNOK rundt 11,00, 0,7 prosent høyere enn i går morges. Dollaren styrker seg.

I tillegg har håpet om at demokratene og republikanerne skulle komme til enighet om en ny, stor finanspolitisk pakke denne uka, så langt ikke blitt innfridd. I Representantenes Hus, der demokratene er i flertall, ble en pakke på 2200 milliarder vedtatt i går. Denne kommer imidlertid ikke til å bli godtatt av republikanerne, som blant annet mener at beløpet er altfor stort.

Fall i husholdningsinntekter

I mellomtiden har vi fått statistikk som tydelig viser hva bortfallet av forrige stimulansepakke betydde for forbrukerne. I april, da koronakrisen var på sitt verste i USA for fullt, hoppet årsveksten i husholdningenes personlige inntekt med over 14 prosent på grunn av direkte overføringer og ekstraordinært høy ledighetstrygd. Fra juli til august, da sistnevnte bortfalt, falt inntektene med 2,7 prosent. Årsveksten kom dermed ned til 4,7 prosent, et nivå som er ganske likt nivået før pandemien traff.

Forbruket stiger i august

Selv om inntektene falt, fortsatte det amerikanske forbruket (som utgjør 70 prosent av etterspørselssiden i økonomien) å stige i august. Det er det gode grunner til. Forbrukernes sparing skjøt nemlig, i stor grad ufrivillig, i været da smittevernstiltakene sto på for fullt. Spareraten har kommet ned fra den skyhøye toppen på 34 prosent i mars, men er ennå omtrent dobbelt så høy som før krisen, på 14 prosent i august. Det er altså mye likviditetsoverskudd som kan brukes til å holde forbruksveksten oppe også i tiden som kommer.

På sitt møte i september uttrykte Fed to vilkår som må være oppfylt før styringsrenta endres fra dagens nivå. Inflasjonen skal ha steget til 2 prosent og i tillegg være på vei til å stige og bli liggende moderat høyere enn målet. I tillegg skal forholdene i arbeidsmarkedet være i tråd med det komiteen anser som maksimal sysselsetting.

Overraskende hopp i kjerneinflasjon 

For det første vilkåret går det i riktig retning. Feds foretrukne mål for kjerneinflasjon (deflatoren for det private forbruket, utenom mat og energi) har tatt seg mye opp igjen, etter fallet på åtte tideler til 0,9 prosent i krisemåneden mars. I august gjorde den et overraskende hopp på to tideler, til 1,6 prosent. Det er bare en tidel lavere enn den var før krisen.

For det andre vilkåret er det fortsatt langt igjen. Forrige ukes opptelling av antall førstegangssøkere på ledighetstrygd viser at trenden fortsatt er avtakende. 837 000 søkere er mye lavere enn de 7 millionene som ble målt på det verste, men fortsatt et høyt nivå som indikerer resesjon. I dag får vi mer informasjon, i form av den månedlige arbeidsmarkedsstatistikken. Det ventes en oppgang i sysselsettingen (utenom jordbruk) på 875 000. Om dette slår til vil det fortsatt være om lag 10,5 millioner færre sysselsatte enn før koronakrisen traff.

PMI-indeksen fra norsk industri klatrer

Her hjemme får vi fasit for den registrerte arbeidsledigheten ved utgangen av september klokka 10. Den ventes å ha avtatt videre til 3,8 prosent. Det er i så fall 1,5 prosent høyere enn førkrisenivået i februar, men milevis lavere enn toppen i mars, på 10,4 prosent. PMI-indeksen fra norsk industri klatret så vidt over 50-streken igjen i september. Dermed kan det se ut til at aktiviteten er i ferd med å stabilisere seg, etter å ha falt siden januar. Delindeksene tyder på at produksjonen vokser svakt, og at fallet i ordrene er mye mindre enn det var. Samtidig signaliseres en videre nedgang i sysselsettingen i industrien. Les gjerne mer i Kyrres notat. 

(*) Denne rapporten er utarbeidet av DNB Markets, et forretningsområde i DNB Bank ASA. Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. Her kan du lese den fulle versjonen.