Koronatiltak gir økt inflasjonsrisiko

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av sjeføkonomon Kjersti Haugland: 

På IMFs årsmøte i går sa ECB-sjef Christine Lagarde at hennes største bekymring er at støttetiltak som statsgarantier til kriselån og ekstraordinære permitteringsordninger blir faset ut for raskt. Hennes styrekollega Isabel Schnabel sa i sin tale samme dag at myndighetene ikke bør bekymre seg for høye gjeldsnivåer i dagens situasjon. Hun forsikret om at pengepolitikken vil være en «stabil og trofast kilde til støtte gjennom krisen».

Kommer avtalen på plass før presidentvalget?

I USA har Fed-sjef Powell ved flere anledninger etterlyst mer støtte fra finanspolitikken. I en tale forrige uke slo han fast at det er mer risiko knyttet til å stimulere økonomien for lite enn for mye. Selv om det i etterkant viser seg at finanspolitiske stimulanser ble større enn nødvendig så vil de brukte midlene ikke være bortkastede penger. Enn så lenge får ikke Powell viljen sin. Det er magre utsikter til at den amerikanske kongressen klarer å få på plass støttepakken denne uken, og mange tror en avtale vil drøye til etter presidentvalget, som går av stabelen om nøyaktig tre uker. 

Pengemengde-rekord

De gigantiske, koordinerte tiltakene fra finans- og pengepolitikken har begrenset den økonomiske nedturen og stimulert markedene, men samtidig økt risikoen for at inflasjonen stiger. Pengemengden ute blant publikum har nemlig økt kraftig. I USA var den i august over 23 prosent høyere enn samme måned året før, en klar rekord – med god margin. I eurosonen var tilsvarende vekst nær 10 prosent. Det er ikke rekordhøyt, men høyere enn de 4,5 prosentene ECB anser som forenelig med lav og stabil inflasjon over tid. 

Men de brukes ikke …

Men skal det bli konsumprisvekst ut av den tilførte pengemengden må den faktisk brukes, til kjøp av varer og tjenester. Akkurat nå er husholdninger og bedrifters etterspørsel laber – pengene blir i stor grad spart. Årsaken er høy arbeidsledighet og høy usikkerhet om varigheten og konsekvensene av pandemien. Skulle derimot viljen til å investere og forbruke komme raskt og kraftig tilbake, for eksempel fordi myndighetene av en eller annen grunn kan fjerne alle smitteverntiltak, kan pengene komme raskere i omløp. Da kan vi se at inflasjonen stiger. 

Kan føre til betydelige prisfall

Hva sentralbankene gjør dersom inflasjonen tiltar, avhenger av hvor sterkt inflasjonspresset ender opp med å bli. Federal Reserves nye mål («fleksibel gjennomsnittlig inflasjonsstyring») innebærer at sentralbanken ønsker å få inflasjonen moderat over 2 prosent i en periode, ettersom den har vært lenge under målet. ECB er også inne i en prosess med «oppussing» av sin pengepolitiske strategi, og både Lagarde og sjeføkonom Lane har ymtet frampå om at de ønsker å gå i alle fall i samme retning som Fed. 

Sentralbankene vil altså neppe trå hardt på bremsepedalen om inflasjonen stiger litt over målet. Om den skulle stige mye over målet, vil innstrammingen derimot kunne bli brå. Det vil kunne føre til betydelige prisfall i markeder som har blitt løftet av kraftige stimulanser over lang tid. 

Enn så lenge kan vi konstatere at både kapasitetsutnytting og inflasjon i de store økonomiene er lav. Smitteutviklingen er dessuten bekymringsverdig, særlig i europeiske land som Frankrike og Storbritannia, noe som legger en demper på framtidsutsiktene. 

Markedene opp, men forsuring i løpet av natten

Zoomer vi inn på det siste døgnet ser vi at aksjemarkedene steg i store deler av Europa i går, samt i USA. Rentene på 10-års statsobligasjoner trakk marginalt ned. Stemningen har forsuret seg i løpet av natten, blant annet fordi legemiddelfirmaet Johnson & Johnson har måttet stoppe testingen av sin koronavaksine for å undersøke årsaken bak en uventet sykdom hos en av testerne. Også i valutamarkedene bærer bevegelsene preg av mer tungsindige investorer. Dollaren, yen og sveitserfranc har styrket seg, mens norske og svenske kroner har svekket seg. USDNOK noteres rundt 9,16, tre øre høyere enn for et døgn siden. 

Markedsaktører vil i dag følge med på blant annet inflasjonstall fra blant annet USA og Sverige, Brexit-forhandlinger og IMFs publisering av ferske prognoser for verdensøkonomien.