DNB Markets om november 10. november:

Kraftig børsoppgang på vaksinenyheter

Børsene var i godt driv allerede fra morgenen av i går, men stemningen tok seg kraftig opp midtveis ut på dagen.

GOD DAG: Det ble en god dag på Wall Street i går. Foto: NTB scanpix
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 10. nov 2020
Artikkelen er flere år gammel

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde:

Da kom det meldinger om at det amerikanske legemiddelselskapet Pfizer, i samarbeid med tyske BioNTech, har utviklet en covid-19 vaksine med positive resultater. Litt før klokken 13 norsk tid kom nyheten, og markedsutviklingen siden det har vært betydelig. Børsene i Europa steg i løpet av dagen med mellom 3 og 9 %, med størst oppgang i de søreuropeiske landene, der den franske hovedindeksen, CAC40, steg 7,6 % og spanske IBEX35 steg hele 8,6 %. Dette er den kraftigste oppgangen i spanske aksjer på over 10 år (siden mai 2010).

I takt med børsoppgangen styrket krona seg, og EURNOK falt fra rundt 10.85 til under 10.70 på kort tid (lavere EURNOK betyr sterkere krone). Rentene på 10-årige statsobligasjoner i USA og Tyskland reagerte også kraftig, der førstnevnte steg fra 0,80 % til 0,95 % i løpet av få timer (ned igjen til 0,91 % i morgentimene i dag), mens sistnevnte steg nesten like mye, fra -0,64% til -0,51%. Bevegelsene var altså, relativt sett, betydelig større i tyske enn i amerikanske renter. Også i aksjemarkedet var bevegelsene størst i Europa, ettersom amerikanske børser hadde en litt mer moderat reaksjon på nyheten; S&P500 steg bare 1,2 % og Nasdaq-indeksen falt faktisk 1,5 %.

Har gagnet de store teknologiselskapene

At markedsreaksjonene var størst i Europa er naturlig, av flere årsaker. For det første var nyhetene i går noe som gir faktisk optimisme om vektutsiktene fremover. Det var altså syklisk optimisme som drev børsene opp, i motsetning til det som stort sett har drevet børsene opp tidligere i år, nemlig den ekstremt støttende sentralbankpolitikken. Sistnevnte har først og fremst gagnet de store teknologiselskapene, både fordi dette er selskaper som ventes å generere inntjeningsvekst i lang tid fremover, så lave renter gjør at nåverdien av inntjeningen deres i fremtiden blir ekstra høy, og fordi mange av disse selskapene har tjent på koronakrisen, og faktisk økt inntjeningen sin til tross for det kraftige fallet i økonomisk aktivitet for øvrig.

FAANG falt etter vaksinenyheten

De såkalte FAANG-selskapene i USA (Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google) har steget kraftig på børsene så langt i år, men de falt i går etter nyhetene om Pfizers vaksine og den kraftige oppgangen i rentene. I USA utgjør IT og kommunikasjon hele 40 % av markedet ifølge tall fra MSCI, og det kan altså forklare den litt mer lunkne reaksjonen i amerikanske aksjer. I eurosonen utgjør imidlertid disse sektorene bare 17 %, mens syklisk konsum, industri og bank er de største sektorene, og alle tjener på bedre økonomisk aktivitet og/eller høyere renter.

Ser lysere ut for turismeindustrien i Sør-Europa

En annen forklaring på at reaksjonen var størst i de europeiske markedene, og spesielt Sør-Europa, er at disse landene har blitt hardere rammet av covid-19 økonomisk sett. Selv om smittetallene i USA har vært høye, har nedstengningen i Europa vært mer omfattende, noe vi også har sett igjen i økonomiske nøkkeltall, der utviklingen har vært svakere i Europa. Det har spesielt vært tilfellet den siste tiden, der for eksempel de såkalte PMI-indeksene, som måler endring i økonomisk aktivitet, har falt i eurosonene, mens de har steget i USA. Mange av de søreuropeiske landene har også mye av verdiskapningen sin fra turisme, hvor jo utsiktene for 2021 plutselig ser betraktelig lysere ut dersom vaksinenyhetene i går er så gode som de ser ut som ved første øyekast.

Svært positivt

En viktig ting som skiller gjennombruddet til Pfizer og BioNTech fra andre vaksiner under utvikling, er at testingen, hvor 43.000 personer har deltatt, har vist en 90 % effektivitet. Det betyr at vaksinen skal være effektiv i 9 av 10 tilfeller, noe som er uvanlig høyt. For å få godkjennelse i USA må en covid-19 vaksine ha en effektivitet på 50 %, som er normalt for mange vanlige influensavaksiner. Jo høyere effektivitetsrate, jo færre trenger å få vaksinen for å oppnå såkalt flokkimmunitet i befolkningen, og jo høyere kan smitteraten være i forkant. Hele 90 % er dermed svært positivt. 

Kan forsatt komme tilbakeslag

Det ventes at vaksinen skal være klar til nødbruk allerede ved utgangen av november, og Pfizer og BioNTech sier de kan produsere opptil 50 millioner doser allerede i år. Neste år kan de produsere 1,3 milliarder. Dette vil åpenbart ikke være nok til hele verdens befolkning, men det vil være nok til de i risikogrupper, og det er også naturlig at andre vaksiner vil bli tilgjengelig etter hvert. Fortsatt kan det komme tilbakeslag, knyttet til vanskeligheter med distribusjon og lignende, men nyhetene er uansett positive, og gir håp om at man raskere kan komme tilbake til normalitet enn det man har turt å håpe på tidligere. Det virket i alle fall å være investorenes dom enn så lenge.