Kraftig fall i norske renter forrige uke

Norske renter har lenge holdt stand mot fallet i renter internasjonalt. Fra rentetoppen i starten av oktober falt amerikanske swaprenter med 10 års løpetid med 45 basispunkter, mens norske swaprenter med samme løpetid falt «bare» 25 basispunkter. Forrige uke var det imidlertid motsatt, norske 10 års swaprenter falt 18 basispunkter, mens amerikanske 10 års swaprenter falt «bare» 7 basispunkter. 

Årsakene til denne todelingen finner vi i driverne bak renteutviklingen. I de første ukene av oktober brøt sammenhengen mellom energipriser og lange renter sammen, da energiprisene fortsatte å stige. Men tiltakende bekymringer knyttet til kunstig intelligens bidro til børsfall i USA, noe som trakk rentene i USD med seg ned. Europa og Norge er mindre eksponert for denne børsutviklingen. Samtidig har man vurdert det slik at inflasjonsdynamikken her hjemme i stor grad drevet av innenlandske forhold. Men så har energiprisene snudd, og både oljepris og europeiske gasspriser var ned nær 15 prosent forrige uke, samtidig som børskorreksjonen i teknologi-aksjer fortsatte. 

Systemfond med gjennomslag i norske renter. Internasjonale aktører som handler på trend og tekniske signaler (systemfond) har lenge vært med på å løfte norske renter og opparbeidet seg en posisjon som tjener på ytterligere renteoppgang. Når utviklingen snur, ønsker de å ta profitt. I internasjonal sammenheng er det norske rentemarkedet lite, og slike aktører får dermed større betydning for prisutviklingen. Med fallende renter den siste uken har vi sett økt interesse fra kommersielle kunder om å sikre renteeksponeringen sin (betale fast, og dermed bidra til høyere swaprenter), men volumene har ikke vært store nok til å stagge rentenedgangen. 

Riksbanken kjøper svenske kroner. Igjen. Sammen med rentebeslutningen i forrige uke, annonserte Riksbanken at den vil finansiere deler av valutareservene med opplåning i valuta gjennom Riksgälden. Dette gjøres for å redusere valutaeksponeringen i valutareservene. Av de 200 milliarder svenske kronene som skal utstedes, skal halvparten gå til å redusere eksponeringen i valutaswapper, mens det skal kjøpes svenske kroner for den andre halvparten. For tre år siden gjorde Riksbanken noe lignende, og noenlunde samme beløp. I de tre første månedene av disse kronekjøpene styrket svenske kroner seg 5–6 prosent mot euro og var vinneren blant store valutaer, godt hjulpet av en bedring i risikosentimentet. Vi tror dette kan bidra til å snu utviklingen for den svenske kronen så langt i år, forutsatt at markedsuroen ikke vedvarer, og i hvert fall dersom energiprisene faller i takt med terminprisene fremover. 

Gårsdagen ble en tydelig korreksjon til utviklingen i aksjemarkedet i forrige uke. Til tross for at Nvidia falt kraftig som følge av toppsjefens utroskap, steg amerikanske børser med 2–3 prosent, og i Asia er sørkoreanske Kospi opp 4,7 prosent. Samtidig faller energiprisene videre på Trumps kommentarer om at ytterligere angrep på Iran neppe vil bli nødvendig, og oljeprisen er ned over 5 % til nærmere 92 dollar fatet. Litt overraskende er det kanskje at kronen ikke har svekket seg, men dels var bevegelsene i forrige uke store og dels kan det være markedet avventer det som skjer straks. For som nevnt i gårsdagens morgenrapport kommer det inflasjonstall fra både norsk og amerikansk økonomi i dag. Vi venter kjerneinflasjonen faller fra 3,0 prosent til 2,8 prosent her hjemme, mens i USA venter vi en kjerneprisvekst på 0,3 prosent fra september til oktober.