Kraftig fall i renteforventningene

Krigen i Ukraina fortsetter, og markedsuroen fortsetter. På krigens sjette dag, altså i går, så vi også de største markedsutslagene så langt. De store børsene i Europa falt igjen med 3%-4%, og S&P500 og Nasdaq i USA falt begge med 1,6 %. Gårsdagen var dermed første dag siden invasjonen at Nasdaq-indeksen, som består av USAs største teknologiselskaper, faktisk endte dagen ned. Mer dramatisk, i den grad man kan bruke det ordet om markedsbevegelser, var bevegelsene i energi- og rentemarkedene.  

Prisen på nordsjøolje med levering om en måned steg kraftig, fra rundt 100 USD/fatet tidlig på dagen i går til 111 USD/fatet tidlig i dag. Prisen har kommet litt ned siden, men handler på 110,5 nå. Krigshandlingene i Ukraina har blitt trappet opp etter helgen, det kommer stadig nyheter om at oljeselskaper, nå sist ExxonMobil, går ut av operasjoner i Russland, og stadig flere russiske banker blir utestengt fra det internasjonale pengeoverføringssystemet Swift. Alt påvirker utsiktene for tilgangen på olje og gass fremover, og det er sånn sett ikke rart at prisene fortsetter å stige.

I rentemarkedet var det også store bevegelser i går. 10-årsrentene på tysk og amerikansk statsgjeld, de viktigste internasjonale benchmarkrentene, falt med henholdsvis 0,23 og 0,13 prosentpoeng. Det kraftige fallet i den tyske tiårsrenta innebærer at denne nå er tilbake i negativt territorium, for første gang siden 1. februar. Fallet i rentene ute smittet over på tilsvarende renter her hjemme, og 10-års norsk swaprente falt med over 0,10 prosentpoeng, til 2,15 % i skrivende stund.

10-årsrentene i både USA og Tyskland har falt gradvis siden midten av februar, i takt med at usikkerhet rundt Ukraina har bygget seg opp og investorene i økende grad har søkt tilflukt i finansverdenens «trygge havner». Fallet siden mandag ettermiddag skyldes imidlertid ikke flukt til trygge havner, men en kraftig revurdering av renteutsiktene, spesielt i eurosonen.

Vi har argumentert for at oppgangen i renteforventningene i eurosonen siden starten av februar har vært litt overdrevet, og at det har vært feil av investorene å tro at den europeiske sentralbanken (ECB) har det samme hastverket med å få opp rentene for å få ned inflasjonen som det den amerikanske sentralbanken (Fed) har. Vi har tenkt at renteforventningen i Eurosonen dermed burde komme litt ned igjen. Nå viser det seg at vi får rett, men på litt feil grunnlag.

Triggeren for det kraftige fallet i rentene i eurosonen, som startet mandag ettermiddag, virker nemlig å være uttalelser fra ECB styremedlem Fabio Panetta, som mandag sa at stilt overfor et sjokk som skaper både økt prispress og svakere vekst, som krigen i Ukraina gjør, så vil det være riktig å gå forsiktig fram når de skal normalisere pengepolitikken. Markedsreaksjonene lot ikke vente på seg; investorene gikk fra å prise inn mer enn fem rentehevinger (på 0,25 prosentpoeng) fra ECB de kommende tre årene, til å prise inn rundt tre nå nå.

Renteforventningene i USA har også falt kraftig det siste døgnet, noe som er litt mer overraskende. Sjefen for Feds kontor i Atlanta, Raphael Bostic, var ute litt etter Panetta fra ECB på mandag og sa at han så for seg at Fed skulle heve renta med 0,25 prosentpoeng på rentemøtet i mars, og at en heving på 0,50 prosentpoeng ikke kunne utelukkes dersom inflasjonstallene for februar ikke viser en nedgang.

De ulike beskjedene fra Panetta og Bostic understreker at krigen i Ukraina påvirker utsiktene for vekst og inflasjon ganske annerledes i eurosonen og USA. Eurosonens økonomier rammes mer negativt av oppgangen i allerede høye energipriser, samtidig som risikoen for at inflasjonen skal bite seg fast på varig høye nivåer ikke er like høy som i USA. Markedsreaksjonene tyder imidlertid på at investorene mener krigen i Ukraina bør ha den samme effekten på Fed som på ECB, og at en mer forsiktig tilnærming er på sin plass nå som krigen skaper usikkerhet og vedvarende uro i markedene.