DNB Markets morgenrapport 30. november:
På fredag fikk vi svensk BNP for tredje kvartal. Dette var ganske interessant lesing.
Det er interessant da Sverige også har en BNP-indikator basert på raskere tilgjengelig statistikk som ble publisert tidligere denne måneden. Den indikatoren viste en oppgang i tredje kvartal på 4,3 prosent, men de faktiske BNP-tallene kom inn langt høyere, på 4,9 prosent. Ikke nok med det, BNP for andre kvartal ble revidert opp tre tideler til et fall på 8,0 prosent. Disse to elementene bidrar til sammen med at verdiskapingen i Sverige kun var 2,5 prosent lavere enn i 2019. Det er en kraftig innhenting.
Av de sterkeste driverne var en eksportvekst på 11,2 prosent, som gjorde at nettoeksporten steg med 1,1 prosent. I tillegg steg det private forbruket med 6,3 prosent. Forbruksveksten høres kanskje høy ut, men sannheten er at utviklingen har vært relativt flat de siste månedene. Med nye nedstengninger vil sannsynligvis mye av farten i gjeninnhentingen forsvinne i Q4. Riksbankens prognoser for svensk økonomi anslår at BNP vil falle de neste seks månedene.
Etter at den registrerte ledigheten har falt mer eller mindre sammenhengende siden toppen ble nådd i vår, har den steget den siste måneden. Forverringen skjer som følge av nye tiltak for å begrense virussmitte. Den registrerte ledigheten i november endte på 3,9 prosent, opp fra 3,5 prosent i oktober. Om vi tar med delvis ledige og på tiltak, steg ledigheten fra 6,6 prosent til 6.9 prosent. Dette er (så langt) en liten økning i ledigheten sammenlignet med det vi så i mars.
Det er flere faktorer som kan forklare hvorfor ledigheten responderer annerledes nå: Det er litt dyrere å permittere enn i mars. Der bedriftene måtte dekke lønnen til de permitterte arbeiderne i to dager i mars, må ti dager dekkes nå. Smitteverntiltakene er langt mindre restriktive og rammer færre; skoler og helsesektor opererer langt nærmere normalen nå. En god del av dem som ble permittert i mars er fortsatt permittert. Sammenlignet med en ledighet på 2,3 prosent ved inngangen til pandemien var den 3,5 prosent før det har begynt å stige igjen.
Der vi ventet en nedgang på 0,7 prosent, steg indeksen med 2,2 prosent. Transaksjonsdataene våre har de siste to månedene kommet inn lavere enn tallene fra SSB og dermed ble avviket betydelig denne gangen. To viktige forklaringer til avviket er at transaksjonsdataene inneholder en litt annen næringssammensetning og er basert utelukkende på DNB-kunder. I tillegg sesongjusteres detaljomsetningsindeksen til SSB via underindekser som senere aggregeres. I oktober var den ujusterte indeksen vår lavere enn SSB sin, i tillegg til at SSB sesongjusterte indeksen sin opp mer enn vi gjorde. Uavhengig av den siste måneds utvikling er situasjonen at vareforbruket holder seg på nivåer som er langt høyere enn normalen.
OPEC og OPEC+ skal møtes henholdsvis i dag og i morgen. Markedet forventer at resultatet blir en utsettelse av nedskaleringen av produksjonskutt. Til tross for at oljeprisen har steget kraftig de siste ukene, og i skrivende stund er oppe i 47,50 dollar fatet, tilsier fundamentale faktorer at det vil være behov for å holde tilbudet nede for å kompensere for nedstengningen i Europa og den økte produksjonen i Libya. Se gjerne Helge Andre sin kommentar her.
Det var rolig i markedene fredag, med relativt små bevegelser på børsene. Nasdaq skilte seg ut med 0,92 prosent oppgang. Denne uken har startet med 0,7 prosent nedgang på Nikkei, Hang Seng er ned 1,05 prosent, mens CSI300 har steget 0,5 prosent. EURNOK har holdt seg under 10,59.
I dag kommer kredittindikatoren for oktober og Norges Banks valutakjøp for desember. Vi forventer at kredittveksten har avtatt marginalt, ned til 4,5 prosent fra 4,6 prosent forrige måned. De daglige valutakjøpene anslår vi vil være uforandret på 500 millioner per dag.
Tirsdag kommer det inflasjonstall for eurosonen og ISM indeks fra USA. Feds Beige Book sendes ut på onsdag. Det kommer boligprisvekst for Norge, detaljhandelstall fra eurosonen og førstegangssøkende på ledighetstrygd fra USA på torsdag. Fredag får vi viktige arbeidsmarkedstall fra USA i form av ledighetsrate og Nonfarm payrolls.