Lesetid
6 min lesetid
Publisert
09. mai 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 9. mai:
Kraftig kronefall etter markert børsuro
Den betydelige børsuroen satte sitt preg på kronekursen.
Aksjemarkedene i USA viste uvanlig store svingninger mot slutten av forrige. En markert oppgang i etterkant av Fed-møtet på onsdag, ble mer enn reversert på torsdagen. Fredagen endte med nok en nedtur på USA-børsene; S&P500 falt riktignok bare 0,6 prosent, men Nasdaq endte ned 1,4 prosent. I Europa gikk det enda tyngre på fredagen, med Stoxx600 ned 1,9 prosent. Oslo Børs falt 1,7 prosent. Nok en gang ble markedene tynget av markert renteoppgang. Ti-års statsrente i USA steg 10 nye punkter til 3,14 prosent, men oppgangen var omtrent like sterk i de store landene i Europa, og like stor her hjemme.
Den betydelige børsuroen satte sitt preg på kronekursen. EURNOK trakk markert opp på fredag. Etter at kursen på torsdag handlet godt under 9,80 på det laveste, var den nesten helt oppe i 10,05 på fredagen før den hentet seg noe inn. I natt har kursen igjen vært notert opp mot samme nivå. Mot dollar svekket kronen seg enda mer, og USDNOK ble handlet opp mot 9,60 på fredag, mens den nå ligger rundt 9.55. Oljeprisen steg fredag en knapp dollar, til 112,6 dollar fatet, så kronefallet kan ikke knyttes til oljeprisen denne gang.
Amerikansk sysselsetting fortsetter å øke i sterkt tempo. Oppgangen har gjennom det siste året vært 550 tusen per måned, og i april ble det skapt 428 tusen nye jobber. Nok en gang var det sterkest jobbvekst innen pandemiyrkene (servering, overnatting og underholdning), men det var også solid oppgang for helse, utdanning, transport og industri. Selv om ledigheten var uendret på 3,6 prosent og yrkesdeltakelsen falt litt i april, levner fredagens rapport ingen tvil om at renten må mer opp for å dempe den råsterke etterspørselen etter arbeidskraft. Vi venter at Fed hever med nye 50 basispunkter både i juni, juli og i september.
Det har i det siste kommet flere signaler fra ulike ECB-representanter som kan tyde på at det nærmer seg renteheving. Ifølge en artikkel i FT har flere ECB-topper indikert at renten kan bli satt opp allerede i juli. Både sjeføkonom Lane og styremedlem Panetta, som begge er regnet som «duete», ser ut til å ha kommet på glid for heving etter de skyhøye inflasjonstallene (på 7,5 prosent) i april. Svekkelsen av euroen i det siste kan også ha være en faktor som fremskynder hevinger, mens oppbremsing av aktiviteten trekker i motsatt retning. Vårt syn er at hevingene ikke vil starte før i september, men sannsynligheten for en heving i juli ser ut til å ha tiltatt.
Kinesisk eksport bremset mye mer enn ventet i april. Eksporten steg 12,9 prosent i mars, men kun 1,9 prosent i april. Oppbremsingen er nok et tegn på at de omfattende nedstengningene rammer aktiviteten. Importfall på rundt 2 prosent for andre måned på rad viser det samme. Myndighetene har i helgen vært ute med signaler om tiltak for å støtte opp under den økonomiske aktiviteten.
Referat fra Riksbankens rentemøte var mindre spennende enn selve rentemøtet. Sentralbanksjef Ingves sa blant annet i referatet at «inflasjonsutviklingen har blitt en annen enn den vi ventet oss så sent som i februar». Det er dette neppe særlig tvil om. Han stiller seg fullt og helt bak den nye rentebanen, som indikerer to til tre nye hevinger i år, og han avsluttet med å si at «det er nå inflasjonsmålet settes på prøve». Lett å være enig i det også.
Denne uken kommer det inflasjonstall for april for flere land. Først ut er det norske, som slippes i morgen tidlig. Vi venter en oppgang i både samlet inflasjon, fra 4,5 til 4,7 prosent, og for kjerneinflasjonen, fra 2,1 til 2,3 prosent. Uten strømsubsidiene hadde samlet inflasjonen i mars vært 7,0 prosent. De amerikanske KPI-tallene kommer onsdag. Der er det ventet en nedgang fra 8,5 til 8,1 prosent for totalinflasjonen, og fra 6,5 til 6,1 for kjernen utenom mat- og energipriser. Svensk inflasjon kommer torsdag og kjerneinflasjonen utenom energi ventes opp fra 4,1 til 4,5 prosent.
Det kommer også noen BNP-tall denne uken. Fredag slippes norsk BNP både for mars og for første kvartal. Vi venter en oppgang i fastlands-BNP på 0,9 prosent i mars, men likevel et fall på 0,4 prosent for kvartalet under ett. Tilsvarende tall for Storbritannia kommer torsdag morgen.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Etter en svak start på oppdateringene fra det arbeidsmarkedet og enkelte skuffende selskapsrapporter hentet det amerikanske aksjemarkedet seg bare delvis inn igjen gjennom fredagens handel. Med et unntak for energisektoren endte dermed indeksene under utgangspunktet. Dow avsluttet uken med en nedgang på 0.3 %, S&P500 falt med 0.6 % og Nasdaq stengte ned 1.4 %. Aktivitetsnivået økte også forrige uke og volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene lå fredag på 100-104% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var ned med 3.2 % til 20.2 punkter. I rentemarkedet har avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene i dag kommet opp på 3.14 %, hvilket betyr at renten er opp 7 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet før helgen. Futures på S&P500 indeksen indikerer før åpning i Europa at det amerikanske markedet vil åpne ned 1 % senere i ettermiddag.
Selv om flere av markedene både i Kina og Hongkong i dag holder stengt har vi ved innledningen av uken fått de oppdaterte kinesiske handelsbalansetallene for april. Med lavere eksport og høyere import enn ventet ligger handelsoverskuddet målt i USD noe under forventningene. Myndighetenes løfter om økt kredittilgang og redusert husleie for nedstengingsrammede bedrifter i Shanghai gjør at den lokale indeksen i øyeblikket likevel er marginalt opp. I Japan fortsetter imidlertid utvikling i USA, renteutsiktene og redusert risikovilje foran kvartalsrapporteringen å trekke i negativ retning. Nikkei-indeksen er kort før stengetid ned med 2.3 %. I tillegg til at selskapsrapporteringen, krigen i Ukraina og utsiktene for inflasjon kommer til å prege nyhetsstrømmene også denne uken får vi gjennom de neste dagene oppdaterte KPI-tall fra både Asia, Europa og USA. Blant investorene ser vi også gryende bekymring for at en runde med nedjusteringer av selskapenes inntjeningsestimater fremover vil kunne komme i tillegg til motbøren fra en renteoppgang og dermed tynge aksjekursene ytterligere.
I USA var WTI-prisen fredag opp med USD 2.01 pr. fat til USD 110.29 pr. fat. Meldinger om at Saudi-Arabia skal ha redusert oljeprisene noe på leveranser til Asia i juni bidrar i morgentimene til at prisen før åpning i dag har falt tilbake til USD 109.75 pr. fat. Brent-prisen ligger samtidig på USD 112.44 pr. fat og er med det opp USD 0.40 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet før helgen. Riggaktiviteten i USA viste fredag en økning i antall aktive oljerigger med 5 enheter. Dette var sjuende uke på rad med moderat vekst og antallet aktive enheter er nå på 557 rigger. Fortsatt er det 13 % lavere enn like før pandemien i mars 2020, og det utgjør samtidig bare 35 % av antallet aktive rigger ved toppen høsten 2014.
Flex LNG legger fram Q1-tall på onsdag denne uken. Selskapet har allerede dekket inn over 90 % av flåtekapasiteten for 2022 og det innebærer derfor at det blir kun mindre justeringer i de kortsiktige estimatene. Begrensninger i tilgjengelige LNG-volumer og kortere seilingsdistanser vil slik vi ser det også begrense oppgangen i spotratene fremover. Kursen stengte fredag på NOK 265.50 pr. aksje og etter en kursoppgang på rundt 50 % siden mars tar vi anbefalingen ned fra Kjøp til Hold. Samtidig justeres kursmålet fra NOK 229 til NOK 295 pr. aksje. Kursmålet er oppjustert på en vektet kombinasjon av høyere nybyggpriser, en P/E basert på estimatene for 2023 på 8x og en direkteavkastning på 8 %.
Etter rapporten forrige uke gjentar vi samtidig også en holdanbefaling på Scatec. Kursen stengte fredag på 91.94 pr. aksje og vi tar kursmålet ned fra NOK 114 til NOK 96 pr. aksje. Slik vi ser det vil aksjemarkedet her etter hvert reflektere lavere vekstforventninger. Vi estimerer fram mot 2025 en vekst på 4.7GW, hvilket er rundt 60 % lavere enn den veksten selskapet har guidet på. I dette kursmålet har vi inkludert NOK 71 pr. aksje i verdi for eksisterende virksomhet, ingen verdi for aktiviteten i Ukraina og en 30 % risikojustering av våre egne videre vekstforventninger.