Kraftig kutt i tollsatser mellom USA og Kina

I alle fall i en 90 dagers periode mens forhandlinger om en mer langsiktig avtale pågår. Årets tollsatsøkninger, som etter en voldsom eskalering endte på 145 og 125 prosent fra amerikansk og kinesisk side, er dermed redusert til henholdsvis 30 og 10 prosent.

Ved innførsel til USA må man nå betale en sats på rundt 40 prosent av den kinesiske varens verdi. Dette er medregnet tollsatsene som var på plass før Trump II-administrasjonen kom på plass, og diverse unntak på blant annet forbrukerelektronikk. 40 prosent er svært høyt, men ikke så høyt som de 60 prosentene Trump varslet gjennom hele valgkampen sin.

Er det realistisk at verdens to mektigste land kommer til enighet innen 10. august, eller får vi en repetisjon av det vi så i 2018, da erklæring om pause i tollkrigen ble avløst av ny eskalering? Vil innflytelsen fra den mer moderate fløyen i Trumps krets, representert ved finansminister Bessent som var med på forhandlingene med Kina i Genève, vedvare? Med de siste månedene friskt i minne må vi leve med fortsatt usikkerhet om hvor dette lander til slutt. Det betyr et fortsatt krevende klima for bedrifter å ta investeringsbeslutninger i.

Vi holder en knapp på at det største politikk-sjokket ligger bak oss. Gårsdagens nyhet gir inntrykk av at Trump har fått kalde føtter, i møte med Kinas kontante og storstilte gjengjeldelsestiltak og økende misnøye om den økonomiske politikken representert ved både markedsutslag og meningsmålinger. Det kan i så fall tyde på at gjeldende tollnivå blir forlenget i lang tid framover, selv i fravær av en omfattende framforhandlet avtale.

Forhandlingspauser til tross, det er fortsatt utsikter til et betydelig inflasjonsløft i USA. Ifølge Oxford Economics har USAs effektive tollsats mot omverdenen steget fra et par-tre prosent i starten av året til rundt 15 prosent nå. Det er svært høyt, men mye lavere enn de nesten 40 prosentene som gjaldt før forhandlingspausene, ble innført den 9. april og 12. mai. Den kraftige og bredt anlagte tollsatsøkningen vil tynge husholdningenes kjøpekraft, og dempe forbruksveksten. Frykten for et tomme butikkhyller og et regelrett økonomisk tilbakeslag ser imidlertid ut til å være på retrett. Vi venter gode nok nøkkeltall fra USAs økonomi, inkludert arbeidsmarkedet, til at den amerikanske sentralbanken ikke leverer rentekutt i år. Etter gårsdagens nyhet priser markedene inn litt over to Fed-rentekutt i år, det første i september.

Markedene jublet da nyheten om tollsatskuttene ble kjent. S&P 500 og Nasdaq steg med henholdsvis 4,3 og 3,3 prosent mandag. Den europeiske indeksen Stoxx 600 endte opp 1,2 prosent. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid har steget med 8 basispunkter til 4,46 prosent det siste døgnet, og tilsvarende europeiske og japanske renter fulgte med oppover. Dollaren har styrket seg på bred basis, også mot krona som generelt hadde en god dag på grunn av økt risikoappetitt i markedene. EURUSD har falt med om lag én prosent det siste døgnet, og noteres nå til 1,11. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til 11,59 og 10,43, henholdsvis fire øre lavere og sju øre høyere enn mandag morgen.        

Dagens viktigste forhåndsannonserte nyhet er amerikanske inflasjonstall (KPI) for april måned. Vi venter, som konsensus, en oppgang i prisveksten utenom mat og energivarer på 0,3 prosent m/m, to tideler høyere enn i mars. Usikkerheten er høy, ettersom det er vanskelig å beregne både timingen av og størrelsen på gjennomslaget av de økte tollmurene på prisene.