Kraftig og raskt renteløft fra Riksbanken

Renteoppgangen var helt i tråd med signalene gitt på forhånd, og således ingen overraskelse. Etter snuoperasjonen i april, da den første hevingen kom, må Riksbanken nå ta høyde for en markert oppgang i inflasjonen. I sine nye, kraftig oppjusterte prognoser ventes inflasjonen å havne på 7,1 prosent i år, men avta til 4,4 prosent neste år og være tilbake på målet i 2024. Den nye rentebanen som ble lagt frem innebærer at renten skal opp til 2 prosent allerede ved årsskiftet. Siden kun to rentemøter gjenstår, kan det bety to hevinger til på 50bp. både i september og i november, samt en på 25bp. i februar neste år. Banen viser ikke ytterligere oppgang etter det. 

Sentralbanksjef Ingves ville ikke kvantifisere hva som er normalrenten i svensk økonomi på gårsdagens pressekonferanse. Han mener likevel at en renteoppgang til rundt 2 prosent vil være tilstrekkelig til å få inflasjonen ned. Dette til tross for at Ingves var tydelig på at inflasjonen har økt både som følge av høyere etterspørsel og tilbudssideproblemer. Han utelukket ikke ytterligere renteoppgang senere dersom inflasjonen skulle overraske på oppsiden. De nye prognosene viser et mye svakere bilde for BNP-veksten fremover, med en halvert veksttakt til kun 0,7 prosent i 2023. Ledigheten er dermed justert opp og lønnsveksten ventes å holde seg i overkant av 3 prosent i 2023/24. Det forklarer hvorfor rentetoppen ikke er høyere enn 2 prosent.  

Amerikansk PCE-inflasjon overrasket litt på nedsiden i juni. Samlet PCE-inflasjon var uendret på 6,3 prosent i mai, mens kjerneinflasjonen (utenom mat- og energipriser) avtok fra 4,9 til 4,7 prosent. Fortsatt høye tall, men i motsetning til KPI-tallene for mai som overrasket klart på oppsiden, kom PCE ut noe lavere enn ventet på forhånd. Det var også positivt med en månedsvekst i kjernen på kun 0,3 prosent. Ellers falt konsumet reelt sett med 0,4 prosent i mai og april-veksten ble justert markert ned. Det er litt bekymringsfullt for vekstbildet fremover, som nå i hovedsak drives av det private forbruket. I dag kommer ISM-indeksen for industrien. Anslaget har blitt revidert en del ned denne uken siden det har kommet inn svake regionale indekser.

Markedene ble ikke hjulpet mye av at amerikansk inflasjon falt litt. Aksjemarkedene satte kursen sydover på kvartalet siste handledag. I Europa falt Stoxx600 med 1,5 prosent, mens nedgangen i USA ble noe mer moderat (S&P500 ned 0,9 prosent). De asiatiske børsene faller i dag. Det var også et særdeles kraftig fall i de lange statsrentene i går. Den amerikanske tiåringen sank 13bp til 2,96 prosent, mens den tyske falt 18bp til 1,34 prosent. Nedgangen for andre land i Europa var noe mindre enn i Tyskland, men større enn i USA. Oljeprisen (Brent) falt også betydelig i går, og avsluttet handledagen på knappe 109 dollar fatet, ned 7 dollar fra onsdag. Stemningen i markedene ser dermed fortsatt ut til å domineres av resesjonsfrykt, både som følge av Feds kraftige rentehevinger i USA, men også pga. den siste tidens kraftige oppgang i gassprisene i Europa.    

Arbeidsledigheten i eurosonen falt fra nedreviderte 6,7 prosent i april til 6,6 prosent i mai. Dette skyldes blant annet at ledigheten falt to tideler både i Italia og i Spania, og at den sank med en tidel i Tyskland, til kun 2,8 prosent. De nasjonale tyske tallene for juni, som også kom i går, viste imidlertid et helt annet bilde, med en oppgang fra 5,0 til 5,3 prosent. Det skyldtes at ukrainske flyktninger nå har blitt inkludert i tallene for første gang. I dag kommer de foreløpige inflasjonstallene fra eurosonen for juni. Siden spansk inflasjon overrasket på oppsiden og tysk på nedsiden, er det ikke sikkert at utfallet blir så langt unna forventningene. De viser moderat oppgang til 8,3 for samlet inflasjon, og til 3,9 prosent for kjerneinflasjonen.   

Norges Bank opprettholdt sine valutakjøp på 1500 millioner per dag i juli. Vi tok høyde for en mulig økning til 1800 millioner, men den kom ikke nå. En slik justering, som følger av den nylig annonserte oppjusteringen av petroleumsskatten for inneværende år, vil dermed trolig ikke komme før i september. Det betyr at oljeselskapene vil kunne gi kronen noe medvind fremover, gjennom sine kronekjøp for å betale den høyere skatten. Det siste døgnet har imidlertid kronen svekket seg på markedsuro og lavere oljepris. EURNOK handles rundt 10,38 i dag, opp rundt 5 øre fra i går morges, og USDNOK har steget nesten like mye til rundt 9,92.