Kraftig økning i pengebruken

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal: 

Foreløpige anslag hadde jo vist at tiltakspakkene for bedrifter og husholdninger kom til å koste mye, og det var vedtatt ytterligere tiltak etter at de beregningene var foretatt. Dessuten er anslagene svært usikre og det ligger an til at det kommer ytterligere noen pakker som blåser opp utgiftene enda mer.

Det reviderte budsjettforslaget viser et underskudd på 123,8 milliarder kroner når både staten og pensjonsfondet ses under ett. Det er første gang siden 1994 at staten har et slikt underskudd.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som ofte omtales som bruken oljepenger, er anslått til 419,6 milliarder kroner, 176 milliarder kroner høyere enn det som ble foreslått i nasjonalbudsjettet i oktober i fjor. Denne økningen i underskuddet tilsvarer en oppgang på 5,5 prosentpoeng når underskuddet regnes i prosent av trenden i fastlands-BNP. Det gir et uttrykk for størrelsen på den finanspolitiske stimulansen.

I 2009 ble det til sammenligning foreslått en økning i underskuddet på 3 prosentpoeng, mens den ekspansive politikken i 2015 og 2016 til sammen utgjorde 1,4 prosentpoeng.

Må dekkes av valuta som veksles til kroner

Den kraftige svekkelsen av budsjettet finansieres som normalt, ved overføring fra pensjonsfondet. Selv om en del av petroleumsinntektene er kroneinntekter, må mesteparten av overføringene dekkes av valuta som veksles til kroner. Dette har medført at Norges Bank på vegne av staten har økt de daglige salgene av valuta betydelig og vil selge for 2,1 milliarder kroner per dag i mai.

Ut fra budsjettallene og med forventninger til ytterligere utgiftsøkninger for å stimulere etterspørselen, anslår vi at valutasalgene vil øke med ytterligere 400-500 millioner kroner per dag. Det vil over tid gi en merkbar støtte til kronen, og var kanskje noe av grunnen til at kronen styrket seg gjennom dagen i går.

Venter fall på 4 prosent

Regjeringen anslår et fall i fastlands-BNP i år på 4 prosent, men påpeker at usikkerheten er stor. Dette er et klart mer optimistisk anslag enn Norges Bank (-5,2 prosent), Statistisk sentralbyrå (-5,5 prosent) og DNB (-5,9 prosent).

Dessuten venter regjeringen en gjeninnhentning på mellom 4 og 7 prosent neste år. Arbeidsledigheten målt ved AKU ventes å stige til 5,1 prosent som årsgjennomsnitt. Det er lavere enn mange andre anslag.

Årslønnsveksten ventes å falle til 1,5 prosent, men prisveksten anslås så lavt som 1,0 prosent. Dermed ligger det fortsatt an til en reallønnsoppgang ifølge regjeringen.

Oljeprisen anslås til 33,2 USD/fat i år. Med den svake kronen tilsvarer det 331 kroner per fat. Det kan være verdt å merke seg at til tross for det kraftige oljeprisfallet venter staten at de samlede statlige inntektene fra petroleumsvirksomheten i år skal bli 125,8 milliarder kroner.   

Faucis advarsler

I USA falt hovedindeksene for aksjemarkedene med rundt 2 prosent i går, og statsrentene trakk ned et par punkter. Den amerikanske dagen startet imidlertid med en viss oppgang i markedene, før det kom et mer tydelig omslag på kvelden norsk tid. Omslaget kan knyttes til uttalelsene fra Anthony Fauci, direktør for det nasjonale helseinstituttet. I en høring i Senatet advarte han om at for tidlig og rask opphevelse av smittevernstiltakene kunne føre til ny spredning av viruset som det kunne bli vanskelig å kontrollere.

Ny handelskrig kan blusse opp

Det kan se ut som om markedene har vært mer opptatt av utsiktene til at produksjonen skal stige enn faren for nye begrensninger. I tillegg var det flere uttalelser fra Presidenten og administrasjonen som bidro til å øke frykten for at handelskrigen mot Kina igjen kan blusse mer tydelig opp.

I Asia i dag er hovedbildet en moderat børsnedgang, men bildet er blandet. Futures-ene på S&P er forsiktig opp. I valutamarkedene har dollaren svekket seg mot euro med 0,4 prosent det siste døgnet. Kronen styrket seg mot euro gjennom dagen, og EURNOK ble notert til under 10,96. Men i tråd med omslaget i USA trakk EURNOK opp på 11-tallet. Likevel har EURNOK falt med 1,4 prosent fra i går morges.
 

I dag skal USAs sentralbanksjef Jerome Powell snakke om nåværende økonomiske forhold. Negative renter er et tema som er brakt på banen, men så langt har Fed strittet imot.

Trump positiv til negative renter

I går uttalte James Bullard, sjef for St. Louis Fed, at neste skritt for sentralbanken ville være en mer eksplisitt tilbakevending til kvantitative lettelser for å holde rentene lave. Negative renter ser ut til å komme svært langt ned på listen over tiltak sentralbanken kan ta i bruk.Det er ikke president Trump enig i og han la i går ut en tweet der han mente at også USA burde «ta imot fordelene ved negative renter». Markedene ser ut til å helle mot Trump: Terminmarkedene priser i alle fall inn noen få punkter negative renter i 2021 i USA.