Kraftig oppgang i oljeprisen

Etter at råoljeprisen har tendert klart nedover noen dager, snudde bildet i går. Nå er det igjen en markert oppadgående trend for Brent, og prisen kom i går nesten opp i 109 dollar fatet. Omslaget knyttes til et nytt utspill fra Kreml i går om at signalene om at det var fremgang i fredsforhandlingene (dessverre) var feilaktige. Som følge av krigen og sanksjonene (både offisielle og selvpålagte) valgte IEA i sin rapport på onsdag å ta ned produksjonen av russisk olje med 3 millioner fat per dag fra april og ut året. Nedgangen skyldes både redusert eksport av råolje og oljeprodukter, men også noe mindre forbruk innenlands. Gassprisen i Europa har derimot ikke vist tegn til å trekke opp etter det betydelige nedgangen forrige uke.   
 
Høyere oljepris gir støtte til kronekursen. EURNOK har falt så vidt under 9,75, mens USDNOK nå handles litt under 8,80. Kronen kan også ha fått drahjelp av den overraskende gode stemningen i aksjemarkedet. Amerikanske børser steg for tredje dag på rad i går, og lar seg ikke påvirke av Feds signaler om at renten skal settes en god del opp. Oppgangen i går ble 1,2-1,3 prosent for hovedindeksene. I Europa var utviklingen blandet i går (Stoxx600 opp 0,5 prosent, DAX ned 0,4 %), og det samme er tilfelle i Asia i dag (Hang Seng ned 0,8 prosent, Shanghai opp 0,9 prosent).   
 
Bank of England leverte den tredje rentehevingen på rad i går. Mens sentralbanken startet forsiktig med 15bp. i desember, ble renten satt opp med 25bp. både i februar og nå mars. Dermed har Bank rate kommet opp i 0,75 prosent og sentralbanken er også i gang med å bygge ned sin balanse. I motsetning til Fed, som har drøyd veldig lenge med å lette på gassen, kom BoE raskere i gang med å adressere den stigende inflasjonen. Om sentralbanken lykkes med å få inflasjonen ned gjenstår å se. Ukraina-krisen vil gi økte inflasjonsimpulser, og BoE ser nå for seg en inflasjon på rundt 8 prosent i andre kvartal.
 
Det ser likevel ikke ut til at BoE er like ivrig på å få renten videre opp. I februar stemte fire av medlemmene i rentekomiteen (MPC) for å sette renten opp med 0,5 prosentpoeng. Denne gang var det kun én som tok dissens, og han (bankens visesentralbanksjef ved navn Cunliffe) ønsket å holde renten uendret. Han la vekt på at de høye råvareprisene ville svekke husholdningenes økonomi og dempe aktiviteten i økonomien. BoE indikerer en videre, moderat innstramming av pengepolitikken i månedene som kommer. Vi venter nye hevinger i mai, august og desember i år, og en siste heving i begynnelsen av 2023, mens markedet priser inn nesten fem ytterligere hevinger i løpet av dette året.
 
Den amerikanske rentekurven flatet ytterligere ut etter Feds haukaktig rentemøte onsdag kveld. Forskjellen mellom 10-års og 2-års statsrente er nå krympet til kun rundt 25 rentepunkter. 2-årsrenten ble løftet av signalene om flere rentehevinger, mens 10-årsrenten nå ligger rundt samme nivå som før rentebeslutningen. Kurven har flatet en god stund og kan være på vei mot å invertere. Det er noe som i så fall vil skape bekymring fordi en negativ helning på kurven historisk har vært et sterkt resesjonssignal. Vår vurdering av den amerikanske økonomien er likevel at den er svært solid og at både husholdninger og næringsliv vil kunne tåle en betydelig renteoppgang.
 
De amerikanske makrotallene kom inn på den positive siden i går. Noe overraskende steg Philly Fed-indeksen kraftig i februar. Indeksen måler industriaktiviteten i Philadelphia-regionen, og står i sterk kontrast til Empire State indeksen for New York området, som falt markert i februar. Ellers steg boligbyggingen vesentlig mer enn ventet i februar, mens nye søkere til ledighetstrygd avtok mer enn anslått. Industriproduksjonen økte som ventet med 0,5 prosent i februar etter en kraftig start på året i januar. Samlet var økonomien i en meget solid situasjon før Ukraina-krigen startet.  
 
OECD la i går fram nye beregninger av effektene av Ukraina-krigen. De viser at inflasjonen vil øke, mens veksten vil avta. Det anslås at inflasjonen vil kunne øke med 2 prosentpoeng i Eurosonen og med 1,4 prosentpoeng i USA. Den økonomiske veksten i Eurosonen anslås å ville dempes med 1,4 prosentpoeng, mens BNP-veksten i USA vil kunne avta med en knapp prosent i år. Anslagene er åpenbart svært usikre og avhenger spesielt av hvor store og varige utslagene på råvareprisene blir.