Krevende spagat for Den europeiske sentralbanken

Den kraftige oppgangen i energiprisene etter krigsutbruddet i Midtøsten bremser eurosonens økonomi. I april falt PMI-indeksen for valutaunionen under 50-streken for første gang på 16 måneder. Nivået, 48,6, innebærer at et lite flertall av bedriftene rapporterer om en nedgang i produksjonen. Fallet skyldes at delindeksen for aktiviteten i tjenestesektoren sank 2,8 poeng til 47,4, det laveste nivået siden tidlig i 2021. 

Industri-PMIen viser tegn til hamstring blant kundene, trolig drevet av bekymring for videre prisoppgang og knapphet i verdikjedene. Ordreinngangen har økt markert. Det rapporteres også om lageroppbygging, og lengre leveringstider. 

Inflasjonsbarometrene peker oppover. Andelen av eurosonens bedrifter som melder om økte innsatsvarepriser har steget kraftig etter krigsutbruddet. For industrien er denne delindeksen nær 80, det høyeste nivået siden 2022. Også delindeksen for utsalgspriser, som ECB har signalisert at de følger tett, steg markert i april. 

Dette gir en krevende spagat for ECB, som må finne riktig respons på et sjokk som både løfter inflasjonen og bremser veksten. Eurosonens status som nettoimportør av fossil energi forsterker utslagene sammenlignet med land som Norge og USA, der økte inntekter fra, og potensielt høyere investeringsaktivitet i, petroleumssektoren fungerer som støtdempere. Vi tror Lagarde og co. vil ende opp med en forsiktig respons, i form av to rentehevinger i sommer. Å løfte renten litt opp fra dagens 2,00 prosent, som anses som nøytralt, kan bidra til å redusere risikoen for at inflasjonsforventningene løfter seg. 

Den amerikanske sentralbanken vil trolig nøye seg med å holde renten i ro i år, på et nivå (3,75 prosent) som allerede oppfattes som innstrammende. I motsetning til ECB har Fed et dualt mandat, der hensynet til arbeidsmarkedet også veier tungt. Som Knut Magnussen skriver en fersk kommentar kan imidlertid arbeidsmarkedet være i bedre stand enn den labre sysselsettingsveksten det siste året indikerer. Et ferskt notat fra sentralbanken peker på at jobbveksten som er forenelig med stabil arbeidsledighet nå kan være nær null, som følge av lav nettoimmigrasjon og en aldrende befolkning. I så fall kan en videreføring av den gjennomsnittlige månedlige jobbveksten vi har sett de siste tre månedene, på 68 000, innebære lavere arbeidsledighet, ditto tiltakende lønns- og prisvekst og dermed behov for høyere rente. 

Med en tynn nøkkeltallskalender i dag vil markedsbevegelsene fortsette å preges av Midtøsten-nyheter. I morges kom meldingen om at våpenhvilen mellom Israel og Libanon er forlenget med tre uker. Trump sier at han ser fram til å være vertskap for partene i et toppmøte i Washington «i nær framtid». 

Samtidig tynger mangelen på forhandlinger mellom USA og Iran, med vedvarende stopp i skipstrafikken gjennom Hormuzstredet, markedene. Oljeprisen fortsatte oppover fra i går ettermiddag. Prisen på et fat nordsjøolje med levering om en måned noteres nå til 106 dollar, tre prosent høyere enn torsdag morgen. Det tynget de amerikanske børsene. S&P 500 og Nasdaq falt med henholdsvis 0,4 og 0,9 prosent. Lange renter har trukket noe oppover, og i valutamarkedene er det dollaren som har hentet styrke i den reduserte risikoappetitten. EURUSD noteres til 1,1678. Kronekursen har svekket seg på bred basis. EURNOK og USDNOK noteres til henholdsvis 11,91 og 9,35, tre og fire øre høyere enn torsdag morgen.