Hvor konkrete er målsettingene til USA?

Angrepene fra USA og Israel på Iran har fortsatt det siste døgnet. Ifølge uttalelser fra Trump og Marco Rubio, er det foreløpig ingen tegn til at angrepene vil minske i omfang med det første. Trump sa i går at USA vil gjøre det som trengs, og utelukket ikke at det ville bli aktuelt med bakkestyrker. Han nevnte også at de i utgangspunktet hadde sett for seg en varighet på fire-fem uker, men understreket at de er kapable til å holde på mye lenger – «there is no fixed timeline». Marco Rubio har på sin side uttalt at USA vil øke styrken på angrepene de neste dagene.

Selv om det har gått et par døgn siden angrepene startet, hersker det fortsatt tvil om hvor konkrete målsettingene er. Blant uttalelsene som er kommet i den forbindelse, nevnes alt fra regimeskifte, ødelegge atomprogram og å slå ned på regimets voldelige behandling av protester. Kommunikasjonen har vært noe sprikende, da Trump på den ene side oppfordrer folket i Iran til å benytte seg av anledningen og få til en endring, mens Rubio i neste øyeblikk kategorisk avviste at et regimeskifte er målet. Basert på uttalelser til nå, ser det ut til at primærmålet er å ødelegge atomkapabilitet, men samtidig benytte anledningen til å forsøke å oppnå andre endringer, uten at det krever ultimat måloppnåelse.

Markedene har åpenbart vært opptatte av hvilken varighet vi kan forvente, og hvilke konsekvenser dette vil ha for Hormuzstredet. Mange analytikere har påpekt at et av Irans motangrep er via energipriser, da Trump vil tape popularitet på hjemmebane om pumpeprisene stiger. I den forbindelse nevnte Marco Rubio at det vil komme et program for å redusere uheldige effekter av høyere energipriser – hva det er og hvor omfattende det blir, er foreløpig uklart. På den annen side virker mange å være mindre bekymret for Irans evne til å stenge ned Hormuzstredet, spesielt i kontekst av angrepene de påføres.

Markedsreaksjonen har foreløpig vært aller mest tydelig i energiprisene. Oljeprisen (Brent) handler i morgentimene rett i underkant av 80 dollar fatet. Gassprisene har også skutt i været (opp om lag 35 prosent) og vil kunne by på utfordringer for Europa. Les gjerne denne kommentaren fra Jeanette om hvordan høyere energipriser gir stagflatoriske krefter. Som hun påpeker, vil trolig inflasjonseffekten dominere på kort sikt og holde rentene høye, men etter hvert vil et svakere vekstbilde trekke renteutsiktene ned. Børsene falt tydelig i Europa mandag.

Renter opp er markedets konklusjon så langt. Amerikanske to- og tiårsrenter steg om lag 10 basispunkter i går. Noe av oppgangen handler nok også om flight to safety, men det er verdt å legge merke til at S&P500 hentet inn fallet etter åpningen og endte dagen flatt, mens Nasdaq endte opp 0,4 prosent. Samtidig har vi sett EURUSD komme ned i 1,167. EURNOK handler i underkant av 11,20 i morgentimene, USDNOK er oppe i 9,58.

Nøkkeltall er åpenbart i andre rekke nå, men vi merker oss til slutt at ISM for amerikansk industri holdt seg høy i februar, på 52,4. Underliggende indeks for priser steg fra 59,0 til 70,0, og tyder dermed på at det fremdeles er inflasjonsdrivende faktorer i amerikansk økonomi. Apropos inflasjon, eurosonens tidlige inflasjonslesing kommer kl. 11:00 i dag, og det ventes at kjerneinflasjonen holder seg på 2,2 prosent.