Krigs- og rentefrykten svinger

Etter en positiv åpning på europeiske børser i kjølvannet av gårsdagens nyheter om russisk tilbaketrekking, bidro NATOs og USAs betenkeligheter om hvorvidt dette stemte til et lite fall i europeiske aksjeindeksene i går. I USA ble utviklingen motsatt, etter at rentene falt noe etter referatet fra Feds rentemøte i januar. Oljeprisen har svingt mye, og falt betydelig etter nyheter om at forhandlingene mellom USA og Iran var i sin siste fase, men har hentet seg inn og er nær uendret siden i går morges rett over 93 dollar fatet.

Mindre haukaktig møtereferat enn ventet. Det har skjedd mye siden rentemøtet i Fed i januar. Arbeidsmarkedet viser seg å være enda strammere, inflasjonen har tiltatt ytterligere, og flere medlemmer av FOMC har kommunisert sitt syn om en raskere innstramming enn tidligere antatt. Men selv om det fulgte en pressemelding med møtet i januar og Powell på den påfølgende pressekonferansen ikke ville utelukke å heve med 50 basispunkter, stammer den siste fullstendige løypemeldingen om alle medlemmenes syn på pengepolitikken fremover fra desember. At representantene så for seg en raskere renteoppgang nå enn i 2015, gir lite ny informasjon, siden det i 2015 gikk 12 måneder mellom første og andre renteheving. Markedet bet seg imidlertid merke i at det ikke virket som om det var blitt diskutert muligheten for å heve med 50 basispunkter allerede i mars, og at planene for nedbyggingen av balansen fortsatt ikke var ferdigstilt. Sistnevnte øker sannsynligheten for at Fed holder seg til planen, og først avslutter verdipapirkjøpene først i starten av mars. Av markedsreaksjonene kan det virke som om lavere sannsynlighet for en heving med 50 basispunkter i mars var viktigere enn de sterke amerikanske nøkkeltallene. For detaljomsetningen steg betydelig mer enn ventet i januar, industriproduksjonen var langt bedre enn ventet og kapasitetsutnyttingen steg ytterligere. Mens man på det meste priset inn fulle 50 basispunkter på møtet i mars i slutten av forrige uke, er det nå med 35 basispunkter litt under 50 % sannsynlighet for 50 basispunkter. I dag og i morgen er det flere FOMC-medlemmer som skal tale, noe som vil kunne gi oss en viktig pekepinn på hvordan konsensus i FOMC har endret seg over de siste ukene.

Det ble en svak avslutning på fjoråret for norsk økonomi. Som ventet var, bidro innføringen av nye restriksjoner og usikkerhet rundt den da nye omikronvarianten før jul til lavere aktivitet i norsk økonomi. Ifølge gårsdagens tall falt fastlands-BNP med 0,4 prosent fra november til desember, noe som var et litt større fall enn vi og konsensus ventet (-0,2 prosent) og dessuten svakere enn Norges Bank la til grunn (0,0 prosent). Fallet skyldtes særlig en svak utvikling i det private forbruket, men også offentlig forbruk falt sammenlignet med november. Aktivitetsfallet kommer imidlertid etter sterk vekst i månedene før, og for fjerde kvartal sett under ett, steg fastlands-BNP med 1,4 prosent fra tredje kvartal, godt i tråd med Norges Banks anslag på 1,3 prosent. Med en gradvis lemping av smitteverntiltakene gjennom januar og februar, er trolig aktiviteten allerede på vei opp igjen til et mer normalt nivå. Dette understøttes av våre egne kortdata som viser et bredt oppsving i forbruket på tvers av næringer. Utviklingen er godt i tråd med sentralbankens tidligere vurderinger, og støtter opp under vårt syn om at renten vil fortsettes å settes opp, fire ganger i år og to ganger neste år.

Det er noen norske høydepunkter på dagens agenda. Sentralbanksjef Øystein Olsen holder sin siste årstale før han som kjent går av ved slutten av måneden. Årstalen er vanligvis ikke en anledning for nye signaler om veien videre for pengepolitikken, men har heller blitt brukt som en mulighet til å løfte blikket og se på de langsiktige utviklingstrekkene for norsk økonomi. I tidligere taler har Olsen lagt vekt på viktigheten av å bygge tillit, blant annet til pengesystemet, sentralbanken og andre institusjoner, og dessuten pekt på behovet for omstilling i norsk økonomi i en tid der petroleumssektoren gradvis vil få mindre betydning. Selv om dagens tall for petroleumsinvesteringene er ventet å fortsatt peke mot et betydelig fall sammenlignet med fjoråret, har det lite med omstilling å gjøre. Snarere handler det om at flere store prosjekter har blitt ferdigstilt. Vi venter et fall i petroleumsinvesteringene på 10 prosent i år, før blant annet skattepakken til sektoren under pandemien trolig vil bidra til at investeringstakten tar seg noe opp igjen.