DNB Markets morgenrapport 16. februar:

Krigsfrykt dempet, inflasjonsfrykt består

Tegnene bidro til mer risikoappetitt blant markedsaktørene.

HVA VIL HAN? President Putin sa at han var klar for forhandlinger med Vesten, og gjentok at han ikke ønsket krig i Europa. Foto: NTB
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 16. feb. 2022
Artikkelen er flere år gammel

Det var tegn til deeskalering av konflikten mellom Russland, Ukraina og Vesten i går. I kjølvannet av møtet mellom forbundskansler Scholtz og president Putin meldte det russiske forsvarsdepartementet om at deler av styrkene fra grenseområdene trekkes tilbake til basene sine, ettersom øvelser er ferdige. President Putin sa også at han var klar for forhandlinger med Vesten, og gjentok at han ikke ønsket krig i Europa. Holdningen fra NATO og USA beskrives som forsiktig optimistisk. President Biden har i natt påpekt at Russlands tropper fortsatt er i en truende posisjon.

Tegnene bidro til mer risikoappetitt blant markedsaktørene. Europas børser hentet inn en god del av mandagens bratte børsfall. Stoxx 600 steg 1,4 prosent. I USA steg S&P 500 med 1,6 prosent, mens Nasdaq steg med 2,5 prosent. Asias børser stiger i dag. Oslo Børs gikk derimot mot strømmen, med en nedgang på 0,6 prosent tirsdag, ettersom olje- og gasspriser falt tilbake da spenningene i øst dempet seg. Et fat nordsjøolje ble ved slutten av gårsdagens sesjon notert til 93,1 dollar fatet, 2,8 prosent lavere enn dagen før. Det bidro også til en svakere krone. EURNOK noteres nå til 10,11, sju øre høyere enn i går morges. Med bedre stemning i markedene har rentene på statsobligasjoner med ti års løpetid oppskriftsmessig trukket opp. Den amerikanske tiåringen noteres i øyeblikket på 2,03 prosent, fire basispunkter høyere enn tirsdag morgen.

Gårsdagen bød derimot ikke på beroligende nyheter for investorer som frykter at den amerikanske inflasjonen skal bite seg fast på dagens skyhøye nivåer. Tvert imot. For det første: Produsentprisene, som måler den gjennomsnittlige prisen amerikanske produsenter får når de selger sine varer og tjenester, steg mye mer enn ventet i januar. Årsveksten endte på 9,7 prosent, seks tideler høyere enn konsensusanslaget. For det andre: Delindeksen som fanger opp bedriftenes utsalgspriser i industribarometeret i New York State (Empire State-indeksen) gjorde et byks, til et rekordhøyt nivå. Tilsvarende indeks som viser utvikling i bedriftenes innkjøpspriser, holder seg oppe på et uvanlig høyt nivå.

I lys av dette er kanskje dagens viktigste forhåndsannonserte begivenhet, publiseringen av referatet fra rentemøtet i Federal Reserve i januar, litt utdatert. Pressemeldingen fra januarmøtet var til forveksling lik den som kom etter desembermøtet, men den etterfølgende pressekonferansen stjal showet. Her ble det svært tydelig at Fed hadde blitt enda mer bekymret for inflasjonen. Sentralbanksjef Powell uttalte blant annet at han mente det var rikelig med rom for å øke renta uten å true arbeidsmarkedet. Dette førte til at markedene priset inn renteoppgang. I etterkant av møtet har det altså kommet mer informasjon, blant annet et uventet høyt inflasjonstall for januar, som har økt forventningene om innstramminger ytterligere.

Bank of England har også fått mer hastverk med å heve renta i det siste. Gårsdagens statistikk tyder på at det er på sin plass. Rett nok falt sysselsettingen noe i oktober og november, etter at lønnsstøtteordningen ble avviklet i september, men den hentet seg kraftig inn igjen allerede i desember, en måned som var preget av høy koronasmitte og omikron-frykt.  Arbeidsledigheten er tilbake på nivået fra før krisen. Lønnsveksten var vesentlig sterkere enn ventet i perioden november-januar, på 4,3 prosent, etter et hopp i bonusutbetalinger. I morgentimene i dag publiseres inflasjonstall for januar måned. Det ventes at totalinflasjonen holder seg stabil på høye 5,4 prosent å/å, mens kjerneinflasjonen (som ekskluderer mat og energi) øker med en tidel til 4,3 prosent å/å.  

Det er straks duket for norske BNP-tall. Vi tror fastlands-BNP falt med 0,2 prosent m/m i desember, dempet av smittefrykt og restriksjoner. For fjerde kvartal samlet sett venter vi at norsk fastlandsøkonomi vokste med 1,8 prosent k/k, solid, men klart saktere enn i tredje kvartal (2,6 prosent). Konsensusestimatet er lavere, på 1,3 prosent k/k. I ettermiddag får vi også tall for amerikansk detaljhandel og industriproduksjon i januar.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Redusert bekymring for en eskalasjon av konflikten i Ukraina ga sammen med positivt tolkede selskapsnyheter en vending opp for det amerikanske aksjemarkedet ved åpning i går. Nivået holdt seg utover dagen og Dow, S&P500 og Nasdaq lå ved stengetid opp med henholdsvis 1.2 %, 1,6 % og 2.5 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene falt til 80-88% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen dempet seg med 9.3 % til 25.7 punkter. I rentemarkedet ligger avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene i dag på 2.03 %, uendret i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.

I tillegg til å være påvirket av gårsdagens lettelse i det amerikanske markedet ser vi at oppdaterte kinesiske KPI- og PPI-tall for januar lagt fram tidligere i dag indikerer en lavere pris- og kostnadsvekst enn fryktet. Mens de viktigste kinesiske indeksene i morgentimene er opp med inntil 1.4 % bidrar dette også til at Nikkei-indeksen i Japan kort før stengetid er opp med 2.2 %. Selv om investorene fortsatt har mye av oppmerksomheten rettet mot utviklingen relatert til Ukraina vil vi i dag også få oppdaterte amerikanske tall for utviklingen innen detaljhandel og industriproduksjon gjennom januar. Senere i kveld legger i tillegg Fed fram referatet fra sitt siste rentemøte og vi vil dermed kunne få noe mer innsikt både i sannsynligheten for renteøkninger utenfor den oppsatte møtekalenderen, og risiko for at oppjusteringer vil komme raskere og/eller være på det dobbelte av det opprinnelig forventede. 

I oljemarkedet snudde prisene i USA i går ettermiddag opp igjen og etter en flat utvikling gjennom natten ligger WTI i morgentimene i dag på USD 92.29 pr. fat mens Brent har kommet opp på USD 93.41 pr. fat. For Brent-prisen innebærer det et løft på USD 1.15 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. 

NRC Group har i dag lagt fram tall som viser at omsetningen i Q4 endte på NOK 1.6 mrd. og EBITA for kvartalet kom inn på NOK 50 mill. Vi lå på forhånd inne med estimater på henholdsvis NOK 1.5 mrd. og NOK 61 mill. mot konsensus på henholdsvis NOK 1.6 mrd. og NOK 47 mill. Etter vårt syn er utviklingen og ikke minst utsiktene for EBIT-marginen fremover viktig for investeringscaset. Ved Q3-presentasjonen kommenterte ledelsen at prosjektmarginen i ordrereserven på det tidspunktet var betydelig forbedret. Eventuelle nye signaler om EBIT-marginen begynner å bevege seg fra 0.8 % oppnådd i 2020 mot vårt estimat på 4.3 % for 2023 vil være positivt. NRC Group stengte i går på NOK 24.85 pr. aksje og vi har før eventuelle justeringer på grunnlag av dagens rapport en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 40 pr. aksje. 

Fred. Olsen Windcarrier planlegger en notering på Oslo Børs og selskapet gjennomfører i den forbindelse en emisjon av nye aksjer. Tegningsperioden for kjøp av aksjer startet i går og løper fram til 22. februar kl. 12.00. Informasjon om tildeling av aksjer er ventet å være tilgjengelig den 23. februar. DNB Markets bistår selskapet med gjennomføringen av denne transaksjonen og mer informasjon om selskapet og emisjonen finner du her.