Krigsfrykt tynger sårbart marked

Europas børser falt markert ved åpning i går, og hentet seg bare litt inn i løpet av dagen. Ved stengetid var Stoxx 600 1,8 % lavere enn på samme tid fredag ettermiddag. Amerikanske børser trakk også videre nedover i går. S&P 500 endte 0,4 prosent lavere. Olje- og gasstunge Oslo Børs falt med 1,2 prosent i går, altså noe mindre enn i Europa ellers. Det må sees i sammenheng med at prisen på et fat nordsjøolje tikket litt videre opp fra allerede høye nivåer, med 0,3 prosent til 95,8 dollar fatet. EURUSD har trukket videre nedover med 0,2 prosent det siste døgnet, til 1,132 i skrivende stund.

Håpet om en diplomatisk løsning, eller i det minste en nedtrapping av konflikten, er fortsatt til stede. I går ettermiddag ble det klart at president Putin har sagt ja til videre forhandlinger med vesten, etter å ha blitt oppfordret til det av utenriksminister Lavrov. I dag møter Putin den tyske forbundskansleren Scholtz i Moskva.

At børsene faller som følge av den svært spente situasjonen mellom Russland, Ukraina og Vesten er naturlig. Stor usikkerhet om utfallsrommet i geopolitiske konflikter bidrar typisk til redusert risikovilje hos investorer. I denne situasjonen bidrar dessuten en mulig forverring av energikrisen i Europa til ekstra nedsiderisiko. Om Russland går inn i Ukraina vil de bli møtt med omfattende sanksjoner fra vestlige land. Da er det risiko for at Russland, som står for 20 prosent av naturgasstilførselen til Europa, reduserer gasstilførselen dit som mottrekk.

Om gassprisene skyter ytterligere i været vil økonomiene i Europa rammes. Inflasjonen, som allerede er uvanlig høy, vil øke videre, og ramme husholdningenes kjøpekraft og dermed forbruket. Bedriftenes kostnader vil også øke betydelig, og energiintensive bedrifter kan måtte stoppe produksjonen i perioder som følge av manko på energi. Det er også risiko for at verdens matpriser kan løftes. Russland og Ukraina står i sum for 25 prosent av verdens eksport av hvete. Ukraina står for litt i underkant av 15 prosent av maiseksporten.

Markedet er dessuten særlig sårbart for dårlige nyheter i dagens situasjon, der sentralbankene er i innstrammingsmodus. Om en måned skal verdens viktigste sentralbank, Federal Reserve, trykke på bremsepedalen. Etter lang tid med ekstraordinært kraftige stimulanser er markedsaktørene nervøse for hvor brå og kraftig oppbremsingen vil bli. Som følge av vedvarende svært høy inflasjon har markedet gått fra å prise inn tre rentehopp i 2022 til seks eller sju i øyeblikket. Det diskuteres dessuten hvorvidt Fed vil heve renta i større skritt enn vanlig for å kompensere for at de har kommet lovlig sent på banen. I lys av at Fed fortsatt kjøper verdipapirer (det skal de gjøre fram til slutten av februar), holder vi en knapp på at sentralbanken nøyer seg med 25 basispunkter i mars, men at det også heves i mai og juni, før man går over på rentehopp på annethvert møte til en topp i styringsintervallet på 2,50-2,75 prosent er nådd i starten av 2024.

Den norske krona holdes i sjakk av to motstridende krefter, og har svingt overraskende lite den siste uka. Turbulente markeder har tross alt en tendens til å svekke etterspørselen etter krona, som oppfattes som en lite likvid, og dermed lite attraktiv valuta å holde i urolige tider. Men i denne situasjonen bidrar høye og økende energipriser til å holde etterspørselen oppe. I løpet av det siste døgnet har krona styrket seg litt både mot euro og svenske kroner. EURNOK noteres i morgentimene til 10,05, ett øre lavere enn på samme tid i går. USDNOK har derimot trukket opp med to øre, til 8,88.

Forbrukerne i Norge har blitt mindre optimistiske i løpet av det siste kvartalet, særlig med hensyn på utsiktene for nasjonens økonomi. Det er inntrykket fra det ferske forventningsbarometeret fra Finans Norge og Kantar Public, som falt med 5.5p til 5.5 i første kvartal. Den fallende optimismen skyldes nok i hovedsak høye strømutgifter og økende rentekostnader, og er særlig tydelig hos lavinntektshusholdninger. På spørsmålet om hva man ønsker å bruke mer på dersom økonomien bedrer seg er det reiser, oppussing og sparing som troner øverst.