Krona har kjørt berg- og dalbane

Det har vært litt av en uke med tanke på markedsbevegelser, og gårsdagen ble ikke noe unntak. Hele veien har vi sett at omikron-trusselen skaper bekymring og utsikter for nye tiltak, noe som svekker vekstutsiktene og dermed markedene. På den annen siden har usikkerheten rundt hvor ille viruset er, samt positive vaksinenyheter, bidratt til perioder med oppgang. I Europa falt børsene igjen i går, men det var ganske blandet i hvor stor grad. I USA ble det en langt bedre handledag, med oppgang på de store indeksene, hvor Nasdaq steg 0,6 prosent og S&P500 endte dagen opp 0,3 prosent. Oppgangen gjør at S&P500-indeksen er tilbake på nivået fra 24. november, mens Nasdaq fortsatt har et lite stykke igjen. Renten på 10-årige amerikanske statsobligasjoner har steget til 1,51 prosent.  
 
Det har også vært store bevegelser i valutamarkedet. Krona har kjørt berg-og-dal-bane, slik den så ofte gjør. EURNOK toppet ut nær 10,40 på mandag og har siden kjørt tømmerrenna strake veien ned til 10,06, som den handler på i morgentimene i dag. Samme utvikling har vi sett mot dollar, hvor USDNOK har gått fra 9,20 til 8,88. Gårsdagens styrking på 0,9 prosent kom egentlig uten store nyheter, men kan muligens være motivert av at et sterkt Regionalt Nettverk og ikke-så-aktivtetshemmende tiltak taler for at Norges Bank går fram med planene om å heve i desember.
 
Jeg er neppe den første som påpeker spagaten Norges Bank befinner seg i, men det er en veldig treffende beskrivelse. Utviklingen i norsk økonomi gjennom høsten har nemlig vært svært god, både med tanke på aktivitetstallene vi har fått inn, men også med tanke på et godt arbeidsmarked som faktisk er i ferd med å bli stramt. Regionalt Nettverk fra tirsdag denne uken toppet det hele med videre oppgang i antall bedrifter som opplever kapasitetsbegrensninger – ikke på grunn av lav etterspørsel, men problemer med å få tak i nok folk og utstyr til å levere det de ønsker. Ja, strømpriser kan ha noe å si for utsiktene til forbruksvekst fremover, men jeg tviler på at den svekkelsen av etterspørsel det medfører vil være nok til å påvirke rentesettingen det neste halvåret. Videre har utsiktene for inflasjon endret seg noe, med høyere forventninger til både lønninger og inflasjon. Om dette fører til at Norges Bank reviderer opp sitt syn på kjerneinflasjon, vil det også, alt annet likt, trekke rentebanen opp. Det kunne derfor se ut som vi sto i en situasjon hvor desember-hevingen lå an til å bli akkompagnert av en noe høyere rentebane, før omikron-varianten kom inn fra siden og skapte usikkerhet.
 
Med nåværende nivå på tiltakene, rammes trolig ikke aktiviteten så mye at det forhindrer Norges Bank fra å heve. Det er usikkerheten om hva som kommer, og ikke minst utviklingen til nå, som gjør at hevingen ikke lenger er skrevet i sten. Smitten stiger dag for dag og antall innleggelser øker. Om nåværende tiltak ikke har tilfredsstillende effekt, og omikron-varianten viser seg å gi mer enn milde symptomer, vil aktivitetsutsiktene fort kunne endre seg til det verre. Denne risikoen vurderes fra dag til dag, og selv om nåsituasjonen tillater en renteheving, kan det være en billig forsikring å vente på mer informasjon. Kyrre sendte i går ut vår forhåndsomtale for møtet neste uke, som bør leses med forbehold om at vurderinger har en tendens til å bli raskt utdatert om dagen.
 
I går kom det arbeidsmarkedstall fra USA, i form av JOLTS. Denne statistikken gir oversikt over flyten inn og ut av jobber, samt ledige stillinger. Det var en økning i nye jobber på om lag 400k, noe som var langt sterkere enn den flate utviklingen konsensus forventet. Økningen betyr at misforholdet mellom antall jobber og antall ledige arbeidere øker. Nivået på antall som slutter i jobben frivillig (trolig for å begynne i en bedre stilling et annet sted) holdt seg høyt. Samlet sett understreker gårsdagens tall et stramt arbeidsmarked i USA. Nye tall kommer senere i dag, da det er ventet en ganske flat utvikling i antall nye søkere på ledighetstrygd.
 
Klokken 08:00 kommer det BNP-tall for norsk økonomi i oktober. De blir neppe avgjørende for hva Norges Bank vil gjøre, men gir uansett en pekepinn på om den sterke utviklingen fra august og september vedvarte. Vi forventer en vekst på 0,5 prosent, konsensus ligger på 0,4 prosent.