Lesetid
6 min lesetid
Publisert
12. apr 2023
Artikkelen er flere år gammel
Krona svekket seg markert i går formiddag
En "mystisk" kronesvekkelse, men energiprisene kan muligens hatt en finger med i spillet.
EURNOK var ved tolvtiden oppe i 11,57, femten øre høyere enn fire timer tidligere. Onsdag morgen noteres EURNOK og USDNOK til 11,53 og 10,55, henholdsvis ti og fem øre høyere enn på samme tid i går. Det er vanskelig å spore den utløsende årsaken ved hjelp av faktorer som tradisjonelt gir slike utslag i krona.
Sure børser kan ikke være forklaringen. Børsutviklingen i Europa var positiv i går formiddag, heller enn negativ. Stoxx 600 endte dagen 0,6 prosent opp, og var enda noe høyere enn dette på formiddagen. Det var en mer blandet utvikling på de amerikanske børsene da de åpnet: S&P 500 stengte på samme nivå som dagen før, mens teknologibørsen Nasdaq falt med 0,4 prosent.
Lavere forventninger til den videre utviklingen i norske renter kan heller ikke være driveren. De norske inflasjonstallene som ble publisert i åttetiden var ikke egnet til å svekke markedsaktørenes tro på ytterligere rentehopp – snarere tvert imot. Veksten i konsumprisene endte opp på 6,5 prosent år/år i mars, fem tideler høyere enn sentralbankens anslag. Kjerneinflasjonen, som rensker bort effekten av energipriser og avgifter, steg med tre tideler til 6,2 prosent, akkurat slik Norges Bank hadde anslått. At matprisene overraskende nok falt mer enn det som er vanlig i mars måned, ble oppveid av at blant annet klespriser og husleier steg mer enn vanlig. Prisveksten på importerte konsumvarer kom markert opp igjen etter et fall i februar, til 7,0 prosent år/år.
Jo lengre krona forblir svak, jo mer vil den løfte prisveksten ytterligere, i seg selv et argument i favør av ytterligere rentehopp. Det er dessuten så langt få tegn til at norsk økonomi samlet sett sliter med å håndtere dagens rentenivå. Dagens norske BNP-tall, som slippes på morgenkvisten, vil gi oss mer informasjon om dette. Om vi får rett med vårt anslag på en oppgang i fastlandsøkonomien på 0,2 prosent fra januar til februar, blir sentralbanken overrasket. De har anslått et fall på 0,2 prosent. I våre øyne er det stor sannsynlighet for at sentralbanken følger sin plan om å heve renta med 25 basispunkter både i mai og i juni, til en topp på 3,50 prosent.
Energiprisene kan muligens hatt en finger med i spillet. Rett nok var oljeprisen var på vei oppover, ikke nedover, i går formiddag. Førstekontrakten på nordsjøolje endte i går på 85,7 dollar fatet, en oppgang på 0,8 prosent fra forrige sluttnotering. Men en teori er at noen markedsaktører tok kroneposisjoner i kjølvannet av OPEC+s overraskende produksjonskuttannonsering den 2. april, i påvente av et realt løft i oljeprisen. Når oljeprisoppgangen den siste uken har vist seg å være relativt moderat, kan disse posisjonene ha blitt reverserte igjen, og slik utløst kronefallet.
Dagens viktigste forhåndsannonserte nyheter kommer fra USA. Klokka 14.30 får vi inflasjonstall for mars måned. Konsumprisveksten toppet ut på 9,1 prosent år/år i juni i fjor, og har siden den gang falt hver måned, til 6,0 prosent i februar. Like oppmuntrende inntrykk får vi ikke av å se på prisutviklingen fra måned til måned (som i USA er korrigert for sesongmønster). Prisene har steget med 0,4- 0,5 prosent m/m både i januar og februar, noe som er altfor høyt til å bringe årsveksten ned igjen til 2 prosent. Og prisveksten på tjenester, som Federal Reserve nå er svært opptatt av, har steget til over 7 prosent år/år. Vi holder en knapp på at den kraftige nedgangen i produksjonspriser etter at flaskehalsene i den globale varehandelen har løst seg opp, framover vil bidra til lavere vekst i prisveksten på varer. Derfor venter vi at konsumprisveksten i mars avtar til 0,3 prosent m/m samlet sett, og 0,4 prosent m/m for kjerneinflasjonen. Konsensusanslagene er på henholdsvis 0,2 og 0,4 prosent. Merk også at vi i kveld får referatet fra rentemøtet i mars, der Fed hevet renta med 25 basispunkter, på tross av bankuroen.
En økende andel av amerikanske småbedrifter rapporterer om at det i løpet av de siste tre månedene har blitt vanskeligere å få tilgang til kreditt. Ifølge NFIB-undersøkelsen er andelen som opplever dette kommet opp i 9 % (netto), fortsatt moderat, men det høyeste nivået siden desember 2012. Merk likevel at kredittinnstramningen langt fra er rangert som det største problemet for bedriftene. Der troner fortsatt høy prisvekst og problemer med tilgang til kvalifisert arbeidskraft.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Begrenset risikovilje foran dagens KPI-oppdatering og ukens Q1-rapporteringer fra banksektoren ga en vending ned for det amerikanske aksjemarkedet mot slutten av gårsdagens handel. S&P500 var ved stengetid uendret, mens Dow og Nasdaq på samme tidspunkt endte henholdsvis opp 0.3 % og ned 0.4 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene kom inn på moderate 71-85% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen steg med 0.7 % til 19.1 punkter. I Asia ligger avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene på 3.43 %, mens futureskontrakten på S&P500 i øyeblikket peker mot en helt flat åpning senere i ettermiddag. Renten er tilsvarende også uendret i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.
I påvente av at rapporteringssesongen for Q1 kommer i gang vil i dag oppdateringene av de amerikanske KPI- og lønnsveksttallene for mars kunne få mye oppmerksomhet av investorene. Begge nøkkeltallene vil bli lagt fram kl. 14.30 norsk tid. Før vi i ettermiddag kommer fram dit ser vi imidlertid at de asiatiske indeksene så langt viser en blandet utvikling i dag. I Japan har Nikkei-indeksen fortsatt opp med 0.6 %, mens de viktigste kinesiske indeksene i øyeblikket ligger ned inntil 0.8 %. Senere i kveld vil den amerikanske sentralbanken offentliggjøre referatet fra sitt siste rentemøte. Innen de europeiske markedene åpner igjen i morgen tidlig vil vi i tillegg også ha fått de kinesiske handelsbalansetallene, inkludert tallene for importen og eksporten av råvarer, for forrige måned.
De foreløpige oljelagertallene lagt fram i USA i går indikerte at det forrige uke var en reduksjon i råoljebeholdningene på 1.4 mill. fat. I utgangspunktet var det ventet at de offisielle tallene som legges fram senere i ettermiddag ville vise en reduksjon i de samme beholdningene på 0.6 mill. fat. Sammen med en stabil USD-kurs har dette gitt noe støtte til oljeprisene det siste halve døgnet og Brent-prisen er i morgentimene opp med USD 0.86 pr. fat siden i går ettermiddag. Brent har før åpning i Europa dermed kommet opp på USD 85.63 pr. fat. WTI-prisen ligger samtidig på USD 81.53 pr. fat og er med det opp USD 0.93 pr. fat siden stengetid i det norske markedet i går.
PGS sender allerede fredag denne uken ut en oppdatering av blant annet flåteutnyttelsen gjennom Q1. Mens kapasitetsutnyttelsen i Q4 2022 lå på 75 % venter vi at den for de tre første månedene i år endte på 77 %, igjen fordelt med henholdsvis 69 % av dette på kontraktsarbeid og øvrige 31 % på multiklient. Videre har vi en estimert omsetning for kvartalet på USD 187 mill. mot konsensus på USD 195 mill. PGS-kursen stengte i går på NOK 9.62 pr. aksje og vi har her en salgsanbefaling med et kursmål på NOK 5 pr. aksje. Den fullstendige Q1-rapporten vil bli lagt fram torsdag 27. April.
Når det gjelder Aker BP, som også legger fram Q1-rapporten torsdag den 27. april, venter vi at selskapet drevet av aktiviteten på Johan Sverdrup vil kunne løfte produksjonen i kvartalet til 470k fat pr. dag. Det innebærer i tilfelle en produksjon som ligger rundt 8 % høyere enn konsensusforventningene i markedet. Samtidig estimerer vi imidlertid en EBITDA for kvartalet på USD 3.1 mrd, hvilket er tilsvarende 8 % lavere enn dagens konsensus. Her ser det foreløpig ikke ut som konsensus helt reflekterer lavere realiserte olje- og gasspriser gjennom perioden. Selskapet har tidligere guidet for en produksjon i intervallet 430-460k fat pr. dag for hele 2023, mens konsensus i øyeblikket tilsier en produksjon for 2023 på 452k fat pr. dag. Vi venter at Q1 vil kunne gi selskapet grunnlag for en oppjustering av denne tidligere guidingen og våre estimater tilsier en produksjon på 469k fat dag gjennom hele 2023. Kursen stengte i går på NOK 268.80 pr. aksje og vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 370 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.