Krona svinger fremdeles

Det ble en aldri så liten berg-og-dal-banetur i oljeprisen i går ettermiddag. Etter å ha startet uken om lag der den avsluttet forrige uke, på rundt 87 dollar fatet, gikk det pent og pyntelig for seg på formiddagen. Cirka klokken 15:00 falt oljeprisen kraftig, til om lag 82,5 dollar fatet. Grunnen til at oljeprisen falt til det laveste nivået siden krigen brøt ut i mars skal ha vært nyheter om økt produksjon fra OPEC, samtidig som Kinas Covid-politikk og smitteoppblomstring ventes å legge en demper på etterspørselen. Saudi Arabias energiminister var raskt ute og avkreftet disse ryktene, og kom i stedet med en bekreftelse på at de planlagte produksjonskuttene vil fortsette ut 2023. Dersom etterspørselen skulle svekke seg ytterligere, vil større kutt kunne forekomme. Kommentarene ga en rask retur av oljeprisen opp til 87,5 dollar fatet. Fra dette nivået har den sakte, men sikkert krøpet seg opp mot 87,8 dollar fatet i morgentimene.  

Sammenlignet med nivåene fra tidligere i år, er oljeprisen relativt lav i øyeblikket. I tillegg har gassprisene kommet kraftig ned fra forrige krisetopp i slutten av august. Summen av dette er lavere inntekter fra olje- og gassproduksjon, noe som igjen gir lavere vekslingsbehov med tanke på skattebetalinger for februar, april og juni neste år. Neste uke publiserer Norges Bank sine valutakjøp for desember, og vi anslår uendrete kronekjøp på 3700 m/dag. Vi tror de vil avslutte kjøpene halvveis inn i desember, noe som vil føre til en todelt måned med tanke på krone-medvind. Se Magnes ukentlige valutakommentar her. 

Krona svinger fremdeles, men er fortsatt om lag på nivå med slutten i forrige uke. EURNOK handler i morgentimene rett over 10,50, men var nede i 10,47 før oljeprisfallet og oppe i nesten 10,55 da oljeprisen falt kraftig på ettermiddagen. Generelt har de siste ti dagene vært en historie om kronesvekkelse, til tross for at norske renter har steget noe etter de sterke tallene som har kommet inn i november. Noe av den samme utviklingen i USDNOK i går, med bevegelse fra 10,22 til 10,30 på ettermiddagen før kursen igjen trakk noe nedover. I morgentimene ligger USDNOK i underkant av 10,25.  

Det er en svært mager nøkkeltallskalender i starten av denne uken. I går kom det ett nøkkeltall av interesse fra USA, nemlig Chicago Feds National Activity Index. Som navnet antyder, er dette en slags BNP-indikator, basert på tidlig innkomne tall. Denne viste at aktiviteten var noe under trend i oktober, -0,05, mot konsensusforventningen om utvikling om lag på trend, 0,0. Det var med andre ord litt svakere aktivitet enn ventet i oktober, men på ingen måte noe dramatisk. Av de 85 underindeksene var det 40 som bidro negativt. Det var blant annet en del sysselsettingsrelaterte delindikatorer som trakk ned denne gangen, noe som kan tyde på at arbeidsmarkedet er i ferd med å kjøles ned. På den annen side ble tallet for september revidert opp ganske betydelig, fra 0,10 til 0,17. 

I fravær av nøkkeltall var det en lang rekke ECB-representanter som holdt taler i går. Blant annet kom Philip Lane med noen interessante utsagn som handlet om at renteendringene (naturlig nok) må sees i sammenheng med nivåene vi befinner oss på. Hans poeng var at sannsynligheten for flere store rentehopp er i ferd med å avta nå som nivået har kommet opp. Retorikken er noe vi kjenner igjen fra Norges Banks 25 basispunkter heving i november, med signaler om å gå mer forsiktig til verks herfra. Med unntak av at vi forventer 75 basispunkter fra Riksbanken på torsdag, kan dette fort bli en gjennomgående tendens i kommunikasjonen fra sentralbankene fremover. De har gjennomgående fått opp rentenivået i løpet av 2022 og forventer at inflasjonen målt ved 12-månedersvekst vil falle kraftig i starten av 2023. Ikke bare er det base-effekter fra fjorårets prisoppgang som vil bidra til dette, også impulsene fra råvaremarkeder og utviklingen i produsentprisindekser viser at kostnadsveksten er i ferd med å avta. Samtidig viser flere aktivitetsindikatorer at økonomiene er i ferd med å nedkjøles. Dermed kan perioden med raske og store hevinger gå mot slutten, og vi beveger oss inn i en periode hvor sentralbankene vil forsøke å fininnstille politikken for å unngå at de strammer til for hardt, samtidig som alle signaler om varigheten på prispresset (gjennom for eksempel lønnsvekst og arbeidsmarkedsutvikling) blir spesielt viktige.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.