Krona tilbake på førkrisenivå

I går ettermiddag var EURNOK helt nede i 9,88, det laveste nivået siden januar 2020. Siden har den kommet noe opp igjen, til rett under 9,91, fem øre lavere enn tirsdag morgen.

Råvareprisindeksen (spot) fra Bloomberg er rekordhøy, etter å ha nesten doblet seg fra pandemi-bunnnivået i mars 2020. Det er et resultat av at tilbudssiden ikke greier å holde tritt med den høye etterspørselen, ispedd en god dose frakttrøbbel. Europa sliter i tillegg med en energiskvis, med rekordhøye kraftpriser som tærer på forbrukernes lommebøker og får energiintensive bedrifter til å sette produksjon av enkelte produkter på pause som følge av mangel på lønnsomhet. Det får konsekvenser videre nedover i verdikjedene. For eksempel blir gjødsel dyrere for landbruket, noe som i neste omgang kan bety høyere matvarepriser ut til forbrukerne.  

Utsiktene for konsumprisveksten framstår som mer usikre og preget av oppsiderisiko enn på lang, lang tid. Ikke så rart kanskje, etter en politikkrespons uten sidestykke gjennom pandemien. Mengden av likvide midler («den brede pengemengden») blant publikum har blitt løftet kraftig, som følge av store overføringer fra staten, gjerne i tospann med storstilte kjøp av statsgjeld fra sentralbankene. USA er i særklasse, med en økning i publikums pengemengde på formidable 35 prosent fra januar 2020 til august 2021. Et så stort løft over så kort tid har vi aldri vært i nærheten av, heller ikke på 70-tallet. Merk at tilsvarende økning i Storbritannia, eurosonen og Norge også er uvanlig stor, på henholdsvis 20, 16 og 21 prosent. 

En mye større mengde enn før av likvide midler sirkulerer altså i økonomiene, samtidig som produksjonssiden strever med kapasiteten. Det gjør det utvilsomt lettere å velte den storstilte kostnadsøkningen over på forbrukerne i tiden som kommer. 

St.Louis’ Fed-sjef James Bullard er bekymret for «endringen i mentalitet rundt prisendringer i økonomien og den relative friheten bedriftene føler at de har til å sende videre økte kostnader til kundene sine». I en paneldiskusjon mandag påpekte han at bedriftene tidligere har vært tilbakeholdne med dette, i frykt for å miste markedsandeler. Forbrukere har vært følsomme for prisendringer, og raske til å flytte seg mot alternativer med lavere priser. «Dette kan nå være i ferd med å bryte sammen», konkluderte Bullard, som ønsker å avslutte verdipapirkjøpene allerede i mars 2022, blant annet for å kunne være klar til å øke renta raskere om nødvendig. 

Vil sentralbankene bli tvunget til å stramme tidligere og kraftigere til i pengepolitikken for å holde inflasjonen i sjakk? Det avhenger av hvorvidt inflasjonen ser ut til å feste seg på et høyt nivå. Her spiller forventningene blant husholdninger og bedrifter en viktig rolle. Sentralbankene vil hevde at deres inflasjonsmål gir et stabilt anker for disse forventningene, men i praksis ser de ut til å være tungt påvirket av inflasjonen i nær fortid. Ergo: Jo lengre flaskehalsene vedvarer, og jo lengre inflasjonen holder seg høy, jo høyere er sannsynligheten for at inflasjonsforventningene blant både bedrifter og husholdninger fester seg på et høyt nivå, og gir gjennomslag i pris- og lønnssetting. 

De lange rentene steg videre i går. Renta på amerikanske statsobligasjoner noteres til 1,55 prosent, sju basispunkter høyere enn på samme tid i går. Den tilsvarende norske renta har steget med fire basispunkter til 1,68 prosent. Oljeprisen klatret videre med 1,3 prosent i går, til 82,5 dollar fatet. Børsnedturen mandag ble avløst av oppgang i går, på rundt 1 prosent både i Europa og i USA. En sterkere tjeneste-ISM enn ventet bidro positivt i den amerikanske sesjonen. 

Norges Bank er nok fornøyd med å kunne konstatere at perioden med sterk boligprisvekst er forbi, uten at den er avløst av en periode med sterkt prisfall. Prisene på norske bruktboliger økte med 0,2 prosent fra august til september, korrigert for sesongmønster. Markedet ser ut til å være i god balanse, med solid aktivitet og lav omsetningstid. Vi kan ellers notere oss at Norges Bank har fått selskap av Reserve Bank of New Zealand, som i natt leverte sin første renteheving etter koronakrisen.