Kronekursen fortsetter å styrke seg

EURNOK og USDNOK noteres til henholdsvis 11,02 og 9,36 i morgentimene, fem og to øre lavere enn torsdag morgen. Som Magne skrev om i går er rekordhøye eksportinntekter på råolje trolig en viktig forklaring. Det øker petroleumsselskapenes behov for å kjøpe kroner for å betale skatt til staten. Dersom Norges Bank tok for lite i da de reduserte sine kronekjøp (på vegner av staten) fra mars til i april, kan de samlede kronekjøpene i en periode bli uvanlig høye.

En sterkere krone gir verdifull drahjelp i Norges Banks kamp mot inflasjonen – forutsatt at styrkingen ikke bare er et blaff. Effekten kommer gjennom to kanaler. Den første er rett fram, og gjelder alle land, ikke minst små økonomier som importerer mye: Importprisene målt i kroner faller (alt annet like). Den andre kanalen er mer indirekte, og særnorsk: En sterkere krone svekker lønnsomheten i eksportnæringene, og reduserer dermed «kaken» som fordeles i lønnsoppgjørene, der frontfaget setter normen for lønnsveksten også ellers i samfunnet.

Høy lønnskostnadsvekst er en viktig årsak til at kjerneinflasjonen i Norge har etablert seg ett prosentpoeng over 2-prosentmålet siden høsten 2024. De siste fire årene har vi hatt en gjennomsnittlig lønnsvekst på om lag fem prosent. Det er høyere enn blant våre handelspartnere, og klart over produktivitetsveksten. I år endte rammen for lønnsoppgjørene på 4,4 prosent, men med høye sentrale tillegg innbakt i rammen kan de lokale tilleggene bli høyere enn anslått. I fjor ble faktisk lønnsvekst 4,9 prosent, selv om rammen var den samme som i år. I år vurderer våre Norges-økonomer det som sannsynlig at lønnsveksten ender et sted i intervallet 4,6 – 4,8 prosent.

Det nærmer seg neste runde med rentemøter i sentralbankene. Fed, ECB og Bank of England møtes om to uker, mens Norges Bank annonserer sin neste beslutning den 7. mai. Markedsprisingen tilsier at de tre førstnevnte holder sine styringsrenter i ro ved denne korsveien, i tråd med våre anslag. Det er større usikkerhet omkring Norges Banks beslutning. Vi tror det varslede rentehoppet kommer i juni, men vil ikke bli overrasket om komiteen velger å levere allerede i mai.

Utsiktene for en avtale med Iran «ser veldig bra ut», sa president Trump i et intervju med reportere i går, ifølge Bloomberg. Han forventer ikke å måtte forlenge den to uker lange våpenhvile for å komme i land med en avtale, men åpner for å gjøre det dersom det er nødvendig. I dag har også en ti dager lang våpenhvile mellom Israel og Libanon trådt i kraft, og det er håp om at dette vil støtte opp under forhandlingene mellom USA og Iran.

I mellomtiden strupes fortsatt tilførselen av olje og andre viktige varer som følge av det stengte Hormuzstredet. Prisen på et fat nordsjøolje (første kontrakt) noteres fredag morgen til 98 dollar, rundt fire prosent høyere enn i går morges. Etter en torsdag der børsene i USA klatret til nye rekordhøyder, er stemningen mer avventende i Asia i dag. Japanske Topix og Hong Kongs Hang Seng har falt med rundt én prosent. Dollaren styrker seg på sin status som trygg havn, og EURUSD noteres til 1,178 fredag morgen. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid er 4,31 prosent, tre basispunkter høyere enn torsdag morgen.