Kroneløft med hjelp fra New Zealand

EURNOK noteres onsdag morgen til 10,39, sju øre lavere enn på samme tid i går. På morgenkvisten i går ble krona, i likhet med andre råvarevalutaer som canadiske og australske dollar, løftet i flokk sammen med den newzealandske dollaren. Da uttalte nemlig visesentralbanksjef Hawkesby i Reserve Bank of New Zealand til Bloomberg at sentralbanken «definitivt hadde vurdert» å heve renta med hele 50 basispunkter på møtet forrige uke. Den varslede rentehevingen endte opp med å bli satt på vent i tolvte time, ettersom myndighetene brått «stengte ned» landet da de oppdaget et covid-19-tilfelle.

I intervjuet gjør Hawkesby det klart at beslutningen om å la renta ligge urørt handlet om kommunikasjonsutfordringer ved å heve renta så tett opp til nedstengningen, heller økonomisk risiko ved å heve renta. Signalene fra visesentralbanksjefen tilsier at den planlagte rentehevingen vil bli realisert om ikke lenge, kanskje allerede på neste møte i oktober. Men RBNZ vil nok nøye seg med å heve med 25 basispunkter.

Krona hadde også gode støttespillere i god risikoappetitt i markedene i går, som ga seg utslag både i stigende børser blant annet i USA og en oljepris som klatret 2,3 prosent til 70,7 dollar fatet i løpet av gårsdagen. Ellers har rentene på både amerikanske og norske tiårige statsobligasjoner trukket litt oppover, til henholdsvis 1,29 og 1,18 prosent.

I USA har demokratene i Representantenes hus kommet et lite skritt videre på den kronglete veien mot å få vedtatt Bidens ambisiøse og kostbare American Families Plan (AFP). I går ble den brede rammen på 3 500 milliarder over en tiårsperiode vedtatt, slik at man kan begynne å jobbe med detaljene. Planen skal blant annet bedre tilgangen til og kvaliteten på helse-, utdannings- og omsorgstilbud for barn.  

I motsetning til infrastrukturplanen, som har støtte på tvers av partilinjene, må Biden få alle sine partifeller med på laget for å få AFP gjennom en såkalt «reconciliation process» med sitt syltynne flertall. Her inngår nemlig skatteøkninger som en del av finansieringen, og det er uaktuelt for republikanerne å støtte. Også det demokratiske partiet rommer et bredt politisk spekter, der de mest konservative også mener at planen er for radikal. Høsten vil vise om Biden igjen lykkes med å få gjennom nok en stor pakke, som på tross av økte skatter trolig i stor grad vil bli gjeldsfinansiert.

Det amerikanske boligmarkedet har vært glohett gjennom pandemien. Salget av både brukte og nye boliger falt markert fra februar til april 2020, men deretter skjøt begge til værs og holdt seg på høye nivåer helt fram til januar 2021. Gjennom første halvår 2021 har trenden derimot vært negativ. Fortsatt prisoppgang tilsier at nedgangen i hovedsak skyldes knapphet på tilbudssiden, i form av manko på både arbeidskraft og materialer. Denne ukens statistikk tyder på at salgsnivået stabiliserte seg i juli, på nivåer som ligner de vi så før krisen traff. Kanskje er vi tilbake i en ny likevekt, med et mer normalt aktivitetsnivå, men klart høyere boligpriser enn før koronakrisen.  

Det er ingen tvil om at årets maktskifte i USA ikke har medført mindre spenning mellom USA og Kina. Siste tegn på dette fikk vi i går, da USAs visepresident Harris fra en talerstol i Hanoi rettet kraftig skyts mot Kina. Hun sa at landet brukte tvang og fryktbaserte midler for å få gjennom sine urettmessige krav i Sør-Kinahavet. Et tilsvar har som ventet kommet, i form av en lederspalte i China Daily. Her blir USA selv blir anklaget for å bruke tvang og fryktbaserte midler i kampen for å begrense Kina.  

Det gjenstår ennå noen dager før ukens største begivenhet inntreffer: Fed-sjef Powells tale på Jackson Hole-symposiet klokka 16.00 norsk tid fredag. Dagens nøkkeltallskalender er tynn. IFO-indeksen, som tar tempen på tysk næringsliv, er ventet å vise en videre nedgang i august som følge av litt lavere tro på framtidsutsiktene. Ordreinngangen for den amerikanske industrien er ventet å stige videre.