Morgenrapport:
Den norske krona henter styrke både fra økt risikoappetitt i markedet, og en høyere oljepris.
EURNOK og USDNOK noteres tirsdag morgen til 11,69 og 10,66, henholdsvis sju og elleve øre lavere enn på samme tid mandag.
Børsuka startet som den forrige sluttet, med oppgang. Den europeiske hovedindeksen, Stoxx 600, steg med 0,1 prosent, mens S&P 500 og Nasdaq endte opp henholdsvis 0,7 og 1,1 prosent. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid klatret til 4,48 prosent i går formiddag, men falt tydelig tilbake da en auksjon av 20-års statsobligasjoner møtte sterk etterspørsel. Tirsdag morgen noteres USAs tiåring dermed til 4,39 prosent, fire basispunkter lavere enn i går morges. Dollaren fortsetter å svekke seg på bred basis, en trend vi tror vil vedvare i 2024. EURUSD er nå oppe i 1,0959, det høyeste nivået siden august.
Prisen på et fat nordsjøolje snudde oppover fredag, og steg til 82 dollar fatet i går. Driveren er spekulasjoner om større kutt i OPECs produksjon i forbindelse med møtet i oljekartellet søndag. Det ryktes at kuttene kan komme som følge av den siste tids oljeprisfall samt som en respons på Israels militærtaktikk i Gaza.
Tyske politikere er i knipe på hjemmebane, som følge av en dom i den tyske forfatningsdomstolen forrige uke. Bevilgningene på 60 milliarder euro i kredittfasiliteter til klimaomstillingsfondet, som har blitt omdirigert fra en pandemihjelpepakke fra 2021, kan ikke brukes, fordi midlene er hentet utenfor budsjettrammene. Nå må politikerne finne ut hvordan de skal tette finansieringsgapet, noe som er lettere sagt enn gjort. Klimamålene medfølger store investeringsbehov, og den tyske staten har dessuten hele 29 spesialfond som er satt opp utenfor budsjetter, blant annet for energisubsidier og for militære utgifter. Den tyske gjeldsbrems-mekanismen, med svært strenge regler for opptak av nye lån, er nylig tilbake etter suspensjon de siste årene. Om denne skal endres må man ha en to tredjedels majoritet i parlamentet, noe som kan bli svært krevende. Ifølge Reuters innførte det tyske finansdepartementet i går en generell utgiftsfrys ut året.
Også EUs budsjettregler, som ble satt til side i flere år som følge av pandemien, trer etter planen i kraft igjen på nyåret. I dag skal Europakommisjonen publisere sin vurdering av medlemslandenes nasjonalbudsjetter for 2024. Det er ikke bare «the usual suspects» som er i vinden i denne sammenheng. Ifølge Bloomberg ryktes det at Frankrike kan havne på listen over landene som er i brudd med EUs budsjettregler, samtidig som Tyskland og Italia kan bli vurdert til å være delvis i brudd.
Den franske sentralbanksjefen, François Villeroy de Galhau, gjorde i går sitt for å motvirke spekulasjonene om snarlige rentekutt fra ECB. Han beskrev rentetoppen som «et platå, der man kan kjenne på effektene av høyden og sette pris på utsikten» (!), noe han mente at ECB trolig ville gjøre «i det minste gjennom flere av de neste møtene framover og de neste kvartalene». I dag er det ECB-sjef Christine Lagarde og hennes kollega i Governing Council, tyske Isabel Schnabels tur til å hamre inn det samme budskapet.
Dagens viktigste forhåndsannonserte begivenhet er referatet fra forrige FOMC-møte. Den gang, nærmere bestemt den 1. november, ga sentralbanksjef Powell inntrykk av at det neppe blir flere rentehopp fremover, til tross for sterke nøkkeltall. Ellers får vi tall for amerikansk bruktboligsalg, som er ventet å fortsette nedover, fra allerede lave nivåer. I Storbritannia møter Bank of Englands sjef Andrew Bailey i en høring i parlamentet.
Et positivt tolket jobbskifte ga sammen med forventninger til resultatrapporteringen i teknologisektoren og stadig mindre bekymring for renteutviklingen oppdrift for det amerikanske aksjemarkedet ved innledningen av uken i går. S & steg med 0.7%, Dow endte opp 0.6% og Nasdaq hadde ved stengetid klatret med 1.1%. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene var imidlertid ned på 94-105% av gjennomsnittet for de siste tre måneder, mens VIX-indeksen falt med 2.8% til 13.4 punkter. Tiårige US statsobligasjoner forrentes i morgentimene med 4.39% og er med det ned 7 basispunkter siden stengetid i det norske markedet i går ettermiddag. Futureskontrakten på S & peker samtidig mot en flat start for det amerikanske markedet ved åpning i ettermiddag.
Rentebildet i USA har endret seg de siste ukene og dette har vært en vesentlig driver for et løft i de internasjonale aksjemarkedene på mellom 9% og 14% siden forrige rentemøte i den amerikanske sentralbanken. Avkastningskravet på tiårige US statsobligasjoner er i øyeblikket ned med 53 basispunkter siden utgangen av oktober. Med en oppgang på ‘bare’ 6% så langt i november henger imidlertid en oljeprisdrevet hovedindeks på Oslo Børs i så måte noe etter. Et spørsmål i dag blir om kveldens offentliggjøring av referatet fra forrige rentemøte i USA vil kunne skyve noe ytterligere på forventningene om at rentetoppen er nær og at vi vil se de første nedjusteringene allerede i løpet av 2024. Innen de europeiske markedene åpner i morgen tidlig vil også kvartalsrapporten fra Nvidia få anledning til å påvirke stemningen i markedene. Selskapet legger fram Q3-rapporten etter stengetid i USA i kveld. I Asia ligger Nikkei-indeksen i Japan så langt i dag tilnærmet uendret, mens de viktigste kinesiske indeksene samtidig stiger med inntil 1.1%.
Siden stengetid i det norske markedet i går har Brent-prisen falt med USD 0.58 pr. fat og ligger før åpning i dag på USD 81.89 pr. fat. WTI-prisen er samtidig ned med USD 0.13 pr. fat siden i går ettermiddag og handles i øyeblikket på USD 77.42 pr. fat.
Q3-rapporteringen fra oppdrettssektoren avrundes i dag med kvartalstallene fra Måsøval. Allerede tidlig i oktober annonserte selskapet et slaktevolum på 7k tonn for perioden og med det som utgangspunkt ventet vi at ledelsen i dag ville presentere en topplinje på NOK 550 mill. og en operasjonell EBIT på NOK 102 mill. Det innebærer at våre estimater lå under konsensus på henholdsvis NOK 585 mill. og NOK 116 mill. Fasiten viser en omsetning for kvartalet på NOK 670 mill. og en operasjonell EBIT på NOK 113 mill. For året som helhet ventet vi et opprettholdt guidet volum på 24k tonn, og samtidig annonseringen av en vekst til 28k tonn for 2024. Guidet volum for 2023 er på linje med disse forventningene, mens volumet selskapet venter for 2024, på 26-27k tonn, ligger noe lavere enn det vi hadde lagt til grunn. Vi tok nylig opp kostnadsestimatene for 2024–2025 med NOK 1–2 pr. kg og vil spesielt følge med på hva selskapet i dag sier om kostnadsutviklingen gjennom Q3 og utsiktene for disse videre fremover. Måsøval stengte i går på NOK 26 pr. aksje. Vi har før eventuelle endringer etter dagens rapport en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 34 pr. aksje.
Det mest interessante i forbindelse med dagens kvartalsrapport fra AMSC blir etter vårt syn antageligvis hvordan selskapet planlegger å benytte de rundt USD 50–55 mill. i kontanter vi venter at de vil sitte igjen med etter å ha deltatt i restruktureringen av Solstad Offshore. Etter tidligere i år å ha solgt flåten med US Jones Act-fartøy, og utbetalt store deler av provenyet fra dette salget som utbytte, vil selskapet nå sitte igjen med en eierandel på like over 18% i Solstad og en gjenværende kontantbeholdning. I tillegg har selskapet allerede annonsert at de legger opp til ytterligere utbytter på USD 0.05 pr. aksje både nå i november og i mars 2024. Mens vi venter på mer visibilitet når det gjelder veien videre for selskapet har vi basert på egenkapitalverdien av eierposten i Solstad og kontantbeholdning et kursmål på NOK 23.30 pr. aksje i AMSC. Kursen stengte i går på NOK 25.30 pr. aksje og vi har før eventuelle endringer en holdanbefaling. Solstad Offshore legger fram sin Q3-rapport den 30. november.
Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.