Kronen får hjelp fra flere kanter

 EURNOK har falt fra over 11,80 på onsdag til rundt 11,40 i morgentimene i dag, ned knappe 4 prosent. Mot dollar har kronestyrkingen vært enda større, med et fall fra rundt 10,95 til nærmere 10.45, eller om lag 4,5 prosent. Flere faktorer ligger bak kronestyrkingen. At Fed langt på vei bekreftet at rentetoppen er nådd og signaliserte tre rentekutt neste år har bidratt til en betydelig bedring i risikosentimentet, og forrige uke så vi en oppgang i aksjemarkedet på 3–6 prosent på begge sider av Atlanteren. Samtidig har Norges Bank gjennom sin renteheving på torsdag vist at utviklingen her hjemme avviker fra den i andre land, og at det kan bli behov for å holde rentene her hjemme høyere i en lengre periode enn i mange andre land. Dessuten har vi sett oljeprisen klatre opp mot 77 dollar fatet etter Feds rentebeslutning, lagertall som viste lagertrekk og IEAs månedstall som så en opprevidering av etterspørselsanslagene for neste år. 

Avsluttede vekslinger kan gi kronen medvind, men oljemarkedet bekymrer. Fredag var den siste dagen denne måneden hvor Norges Bank gjennomførte sine daglige kronesalg på vegne av Finansdepartementet i år. Selv om disse vekslingene tidvis har vært store, har det likevel vært vanskelig å spore betydelig kursutslag av at sentralbanken ikke handler i årets to siste uker. De siste månedene har det imidlertid vært stort fokus i markedet på vekslingene som gjennomføres av Norges Bank på den ene siden, og Riksbanken på den andre siden (mer under). Dermed kan kronen få mer medvind enn tidligere år. Samtidig er utsiktene i oljemarkedet usikre. Produksjonen av skiferolje har tatt seg opp, men OPEC+ virker lite villige til å kutte produksjonen ytterligere. Samtidig vedvarer bekymringene for etterspørselen. Det vil trolig bidra til å dempe kronestyrkingene fremover. 

Riksbankens kronekjøp skyldes ønske om lavere tapsmuligheter. Riksbanken annonserte i september at den ville selge deler av valutareserven og kjøpe svenske kroner for å sikre reservene mot verdifall om den svenske kronen skulle styrke seg. Flere argumenterer for at Norges Bank burde gjøre det samme. Da er det verdt å minne om årsaken til at Riksbanken gjør som den gjør. Renteoppgangen de siste årene har påført Riksbanken store tap på obligasjonsporteføljen sin som har vokst mye som følge av kvantitative lettelser. Så store har tapene vært at Riksbanken risikerer å måtte gå til Riksdagen for å sikre tilstrekkelig finansiering av sentralbanken. Sverige har i mange år blitt kritisert fordi lovgivningen ikke sikrer tilstrekkelig uavhengighet for sentralbanken, og en slik forespørsel vil trolig forsterke denne kritikken. Å redusere valutarisikoen i valutareservene handler dermed i stor grad om å begrense muligheten for tap. 

Romslig likviditet over nyttår, bør holde pengemarkedspåslagene lave. På fredag publiserte Norges Bank den første prognosen for strukturell likviditet (sentralbankreserver) for neste år. Mengden sentralbankreserver i banksystemet er viktig for pengemarkedspåslagene (forskjellen mellom markedsrentene og forventede styringsrenter). Vi har lenge ventet at likviditeten vil bli nokså romslig i første halvår, og Norges Banks prognose bekreftet dette. De siste årene har store petroleumsinntekter skapt store svingninger i strukturell likviditet, men fremover venter vi noe mindre innbetalinger av petroleumsskatt. Dessuten bidrar et tidlig forfall av en statsobligasjon (NST476) til å øke reservene tidligere enn vanlig. Dermed ligger det kun an til korte perioder i første halvår hvor likviditeten faller under sentralbankens siktemål på 35 milliarder. Det bør bidra til å redusere usikkerheten og legge press ned på pengemarkedspåslagene.