Kronen har styrket seg

Det føles lenge siden man skrev om at kronen styrket seg, men torsdag og fredag falt altså EURNOK fra om lag 11,9 til 11,6. Det var ikke bare norske kroner som trakk sterkere mot slutten av forrige uke, også EURSEK falt, fra 11,35 til 11,20. Børsene steg fredag, og selv om det var noe tiltakende uro i forbindelse med amerikanske banker forrige uke, rundet uken av med ganske god stemning i markedet, som igjen resulterte i oppgang på børsene, oppgang i oljeprisen og kronestyrking.

Også de amerikanske arbeidsmarkedstallene som kom fredag var sterke. Det var på forhånd ventet at sysselsettingen utenom jordbruk hadde steget med 183 000, men fasit ble langt høyere, 253 000. Rett skal være rett, tallene for mars ble revidert ned fra 236 000 til 165 000, og sånn sett kan man si at overraskelsen på oppsiden i april modereres noe. Likevel, når vi tar hele tallsettet som kom i betraktning, var inntrykket ikke at det foregår en sterk nedkjøling.

Mange har trukket fram at arbeidsledigheten falt fra 3,5 til 3,4 prosent, i stedet for å stige en tidel slik konsensus forventet. Også lønnsveksten var høyere enn ventet, og dermed er konklusjonen at arbeidsmarkedet ikke viser tegn til nedkjøling likevel. Dette var nemlig sluttsatsen etter mars-tallene, hvor det i større grad enn tidligere virket som en nedkjøling var på vei. Nå ser derimot bildet sterkere, og dermed står vår spådom om at Fed kommer til å heve renten enda en gang i juni seg ganske godt.

At tallene trekker i retning av høyere renter var også markedets reaksjon. Den amerikanske toårsrenten steg fra 3,8 til 3,9 prosent. Om vi ser på markedets forventning til Fed-renten på Feds møtedatoer, prises det ikke lenger inn en liten mulighet for kutt i juni. Sannsynligheten for kutt i juli er også langt mindre. Det er fremdeles priset inn et fullt kutt for møtet i september.

Roligere inflasjonstall ventes, men er trolig for høye gitt inflasjonsmålet. Inflasjonstallene fra USA som kommer onsdag denne uken blir viktige for veien videre. Vi forventer en oppgang i kjerneinflasjonen på 0,3 prosent, totalinflasjonen på 0,4 prosent. Dette vil være en prisvekst som riktignok er noe lavere enn snittet har vært i det siste, men fremdeles for høyt til å være konsistent med inflasjonsmålet. Videre vil Senior Loan Officer Opinion Survey, som kommer senere i dag, gi verdifull informasjon om hvordan uroen i banksektoren fører til strammere kredittpraksis.

Tall for norsk industriproduksjon viste oppgang i første kvartal, selv om aktiviteten falt i mars. Det var en oppgang på 0,2 prosent for første kvartal sammenlignet med kvartalet før, men i mars ble det en nedgang i aktiviteten på 0,4 prosent fra februar. Noe av oppgangen skyldes ifølge SSB petroleumsrelatert virksomhet og prosjekter som er igangsatt som følge av oljeskattepakken under koronapandemien. For data- og el-utstyr var det også god utvikling i første kvartal. Samlet sett har derimot utviklingen i norsk industriproduksjon vært relativt flat siden starten av januar, noe som kan virke å være på den svake siden, gitt at utviklingen i eurosonen har vært langt friskere i samme periode. Utviklingen er for så vidt i tråd med dette notatet, hvor vi argumenterer for at en svak norsk krone ikke nødvendigvis vil hjelpe til med å løfte aktivitetsnivået i store deler av industrien på kort sikt.

I eurosonen falt detaljomsetningen i mars, med 1,2 prosent fra februar. Det var også fall i februar, som ble revidert opp noe, men overordnet er utviklingen på den svake siden. Det er dog som forventet, gitt at nivået har vært høyt lenge, prisveksten har vært høy og kjøpekraften svekkes. Vi mener likevel at husholdningssektoren i eurosonen står relativt godt i møte med flere rentehevinger og en inflasjon som ikke kommer helt ned med det første.

Når vi ser på uken som kommer, er høydepunktene flere. Som nevnt, inflasjonstall fra USA, i tillegg møter Biden McCarthy om gjeldsstaket i USA på tirsdag. For norsk økonomi får vi også inflasjonstall onsdag, Revidert Nasjonalbudsjett på torsdag og BNP-tall fredag. Det er dessuten rentemøte i Storbritannia torsdag.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.