Kronen kan styrke seg litt mot euro frem til sommeren

I går la vi fram en oppdatering av våre vurderinger av de økonomiske utsiktene. Siden i går har kronen styrket seg med 0,2 prosent mot euro, men svekket seg med 0,2 prosent mot dollar. I vurderingene fremover tror vi kronen kan styrke seg litt mot euro fram til sommeren, men at EURNOK om ett års tid vil ligge rundt 12. Svekkelsen i løpet av året er en følge av at vi tror strukturelle faktorer har flyttet likevektskursen. Dette er nærmere omtalt her. For øvrig har vi laget egne notater for prognosene på EURUSD og lange renter.

Vi anslår nå en myk landing for industrilandene, mens kinesisk økonomi vil skyte mer fart som følge av gjenåpningen. Vi venter en tydelig nedgang i inflasjonsratene i løpet av noen få måneder, først og fremst som en følge av lavere energipriser og baseeffekter. Vi tror likevel at de blir vrient å få inflasjonen helt ned på 2-prosentmålet, og at vestlige sentralbanker vil øke rentene noe mer den nærmeste tiden. Mer om det internasjonale bildet kan leses i gårsdagens Global Update , China Update og Sweden Update.

For norsk økonomi tror vi en svakere krone sammen med høyere kostnadsvekst enn tidligere anslått, vil løfte inflasjonen de neste par årene. Vi tror også Norges Bank vil justere opp sine inflasjonsutsikter og sette renten mer opp enn den tidligere har indikert. Vi anslår nå at styringsrenten når en topp på 4,0 prosent i september, og vil holdes på det nivået et drøyt år. Med litt mer fart i økonomien inn i 2023 har vi løftet anslaget på veksten i fastlands-BNP til 1,0 prosent. Den svakere kronen vil kunne bidra litt til mer aktivitet, men med om lag full kapasitetsutnyttelse tror vi kronesvekkelsen først og fremst slår ut i høyere pris- og lønnsvekst. Dette har vi omtalt i et eget notat.

Solide resultater for Meta Platforms (Facebook) styrket forventningene i det amerikanske aksjemarkedet i går, og bidro til at S&P 500 steg med 2 prosent, mens Nasdaq steg med 2,4 prosent. Mer risikovilje bidro også til å trekke opp lange renter. 10-års amerikansk statsrente har steg med 5–6 basispunkter siden i går morges. Likevel har dollaren styrket seg mot euro det siste døgnet. I Japan har Nikkei 225 løftet seg med 1,0 prosent så langt i dag, en oppgang som ble understøttet av at den japanske sentralbanken viderefører den ekspansive pengepolitikken.

Detaljomsetningen i Norge har utviklet seg litt svakere enn ventet. I mars var det nullvekst, mot en ventet oppgang på 0,3 prosent. Dessuten ble februartallene revidert fra å vise en oppgang på 0,2 prosent til en nedgang på 0,6 prosent. Den bredere varekonsumindeksen, som også fanger opp husholdningenes kjøp av biler, steg imidlertid med 2,6 prosent i mars etter en oppgang på 4,5 prosent i februar. Svingningene i bilkjøpene vil bidra til at nasjonalregnskapstallene for første kvartal vil vise en svak forbruksutvikling.

Norges Banks utlånsundersøkelse viste at etterspørselen etter lån fra husholdninger og foretak var om lag uendret i første kvartal, og bankene ventet en liten nedgang for andre kvartal. Kredittpraksisen slik den måles i denne undersøkelsen, var samlet sett om lag uendret. Det var få tegn til at uroen i det amerikanske banksystemet har fått noen innvirkning på utlånspraksisen for norske banker.

I USA steg BNP med 1,1 prosent regnet som årlig rate, i første kvartal i år. Konsensusanslaget var i forkant nedjustert til 1,9 prosent, mens vi ventet en vekst på 2,1 prosent. Noe svakere forbruksvekst bidro til lavere BNP-vekst, og reflekterer nedrevideringer av detaljomsetningen tidligere i uken. Samlet sett bekrefter BNP-tallene at veksten avtar, men at amerikansk økonomi ikke er på randen av kollaps. En rekke indikatorer peker likevel mot at aktiviteten i amerikansk økonomi står foran en mild nedgang senere i år. En nærmere vurdering av amerikansk økonomi kan leses i gårsdagens US Update som vi sendte ut i går.

I dag er det en rekke interessante nøkkeltall på kalenderen. Her hjemme er nok registrert ledighet for april og Norges Banks planer for valutakjøp i mai de mest interessante. I USA kommer det tall for personlig inntekt, forbruk og prisvekst. Alle disse tallene har potensial for å flytte markedsprisingen.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.