Kronen sterkest av dem alle i det siste

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av valutastrateg Magne Østnor:

Selv om nivåene mot flere valutaer i et historisk perspektiv fortsatt er svake, har det definitivt gått kronens vei de siste ukene. Fra mandag forrige uke og fram til i går hadde kronen faktisk styrket seg mot alle andre valutaer i verden. Der vi startet forrige uke over 10,90 mot euro og 10,00 mot dollar, handler vi nå rundt henholdsvis 10,65 og 9,50. 

Høyere oljepris

Oljeprisen er på helt andre nivåer nå enn bare for litt over en måned siden. Målt ved den først terminkontrakten er prisen om lag doblet, nær $40/f. Årsakene er flere, men blant annet at oljeetterspørselen har tatt seg opp raskere enn ventet etter korona-krakket tidligere i år, at lagrene ikke har blitt like overfylte som forventet og at OPEC+ har etterlevd kuttavtalen i overraskende stor grad.

De siste dagene har utsiktene til hvorvidt OPEC+ vil møtes for muligens å forlenge tidligere kutt i stedet for den planlagte nedtrappingen. Saudi-Arabia og Russland presser imidlertid Irak og Nigeria for at disse landene skal etterleve sine forpliktelser i henhold til avtalen, og nå virker det usikkert om det planlagte møtet neste uke vil finne sted. Uansett, høyere oljepriser har støttet kronen.

Bedring i risikosentimentet

Som omtalt mange ganger den siste tiden, har finansmarkedene valgt en optimistisk tilnærming til utfallet av krisen. Dette er selvfølgelig understøttet av at smitten virker å være under kontroll i stadig flere land og at flere økonomier gradvis åpner opp igjen. Dermed kan pessimismen om vekstbildet ha syntes noe overdreven for en tid tilbake. Samtidig trår både finans- og pengepolitikken støttende til, og bidrar til å holde aktivaprisene oppe og bringer finansmarkedene tilbake i mer normal gjenge. Det er helt klart positivt for kronen.  

Økt oljepengebruk og Norges Banks daglige kronekjøp

Siden oljepengebruken har økt og inntektene fra sokkelen falt den siste tiden, har behovet for å kjøpe kroner for å finansiere underskuddet på budsjettet tiltatt. Selv om de 2,3 milliardene Norges Bank kjøper på vegne av staten hver dag ikke utgjør så mange prosentene av den daglige omsetningen i valutamarkedet for kroner, er det tre grunner til at gjennomslaget til kursen er større enn beløpene i seg tilsier.

• For det første at kronekjøpene vitner om den særstillingen norsk økonomi er i, med penger på bok til bruk i krisetider. Andre land må låne eller stramme inn livreima.
• Dessuten er det slik at denne jevne daglige strømmen av kronekjøp vil skifte hender mange ganger mellom finansielle aktører før den finner sin endelige motgående interesse fra noen som ønsker å selge de samme kronene.
• Og sist vil slike kronekjøp kunne skape spekulativ interesse som bidrar til ytterligere kronekjøp.

Da vi sist oppdaterte våre rente- og valutaprognoser i begynnelsen av mai, la vi til grunn en midlertidig svekkelse av kronen de nærmeste månedene. Et avgjørende premiss for dette var at vi mente flere deler av finansmarkedene viste en overdreven optimisme om konsekvensene av korona- og oljekrisene, og at vi ville få en korreksjon innen ikke altfor lang tid. Samtidig ventet vi at høyere oljepriser fremover og vedvarende høye kronekjøp fra Norges Bank ville trekke kronen sterkere. Enn så lenge har bare de to siste faktorene slått til. Lar korreksjonen i markedet vente på seg enda lenger, kan det være mer kronestyrking fremfor oss.

I dag er det rentemøte i ECB

Selv om bunnen trolig er nådd for økonomien allerede i april, er det stor enighet om behovet for ytterligere tiltak for å avhjelpe situasjonen. I forrige uke foreslo EU-kommisjonen en større hjelpepakke 750 milliarder euro til de hardest rammede landene, finansiert gjennom felles låneopptak. Selv om forslaget har møtt motstand, fikk forslaget om en felles finanspolitisk respons på krisen støtte fra toneangivende land som Tyskland og Frankrike.

ECB har allerede gravd dypt i verktøykassen gjennom krisen og tilbudt likviditetslån til bankene, ytterligere verdipapirkjøp og lempeligere krav for sikkerhetsstillelse for likviditetslån. De varslede verdipapirkjøpene er trolig gjennomført i september, og vi tror derfor at ECB vil vedta ytterligere verdipapirkjøp tilsvarende 250 milliarder euro for å kunne fortsette de kvantitative lettelsene utover høsten. Les gjerne mer i Kjerstis forhåndsomtale.
 
Oljeselskapenes anslag på petroleumsinvesteringer neste år vil være spennende i dag, forrige anslag er rukket å bli 3 måneder gamle. Og boligprisene her hjemme er en av indikatorene som har overrasket positivt i lys av det som har skjedd. Vi venter noe lavere anslag for oljeinvesteringene, og en oppgang på 0,3 prosent i boligprisene fra april til mai.