Morgenrapport:
Det var ikke så overraskende at kronen svekket seg og rentene trakk noe ned etter publiseringen av Norges Banks rapport.
Norges Bank publiserte i går deler av den regionale nettverksrapporten. Den viste at aktiviteten ventes å svekke seg mer i første kvartal enn det som var forventet for fjerde kvartal (og ble publisert i september). Det er kun en liten svekkelse for tjenesteyting, men mer markert nedjustering for rentefølsomme næringer som bygg og anlegg, og for varehandel. I tillegg ser det ut til at den svært sterke utviklingen i oljeleverandørnæringen roer seg litt ned. Våre beregninger tilsier at nettverket indikerer litt svakere vekst i fjerde og første kvartal enn det som lå til grunn i Norges Banks anslag i september. Det var derfor ikke så overraskende at kronen svekket seg og rentene trakk noe ned etter publiseringen. EURNOK handles nå rundt 11,68. Markedet priser nå inn rundt 40 prosent sannsynlighet for heving i desember.
Hva skjer hvis krona forsetter å svekke seg fremover? Vår vurdering er at dersom EURNOK stiger til 12,50 i løpet av første halvår neste år, vil både samlet inflasjon og kjerneinflasjon havne 0,5 prosentpoeng høyere i 2024 enn i vår hovedbane, der EURNOK ligger rundt 12,0 om ett år. I et slikt scenario tror vi Norges Bank vil tvinges til å heve renten to ganger til, noe som vil bli smertefullt for husholdningene. Utslagene blir såpass sterke at det gir lavere aktivitet og sysselsettingen fremover enn i hovedbanen. Vi ser for oss at et slikt scenario vil gi et moderat fall i boligprisene neste år, men fortsatt sprek prisvekst i 2025/26 fordi renten kuttes fra desember 2024. Les gjerne mer her om detaljene i analysen som Oddmund og Kyrre sendte ut i går.
Vår makroscore for november viser stor grad av stabilitet. Scoren utarbeides hver måned basert på all tilgjengelig makroinformasjon, og helt siden februar i år har den vektede globale indeksen ligget rundt -0,5. Det betyr at den økonomiske veksten har vært lavere enn normalt (eller lavere enn trend), men at den ikke har forverret seg ytterligere. Og, dette nivået på indeksen er klart sterkere enn det vi tidligere har sett under resesjoner. Vi foretok ingen endringer for norsk økonomi i november- oppdateringen, og kun britisk økonomi fremstår nå som svakere enn den norske ifølge vår uvektede gjennomsnittlige score for de ulike økonomiene.
Feds Waller snakket amerikanske rentene ned i går. Han slo i en ny tale fast at amerikansk økonomi nå har begynt å kjøles ned, og mente at Fed kunne lykkes med å få inflasjonen helt ned til 2 prosent etter hvert. Waller synes å legge stor vekt på omslaget til lavere vekst inn i fjerde kvartal. På spørsmål etter talen sa han at dersom inflasjonen kommer videre ned, kan Fed begynne å kutte renten. Og, han antydet at dette kan skje om 3, 4 eller 5 måneder. Markedsrentene falt markert på dette og ti års statsrente er nå nede i 4,26 prosent. Bare siden mandag har dermed tiåringen falt rundt 25 basispunkter, og den er ned 75 basispunkter siden toppen midt i oktober. Markedet priser nå inn overkant av 40 prosent sannsynlighet for et rentekutt allerede i mars, mens vår prognose tilsier at det ikke kommer før i juni. Rentefallet i går bidro kun til et moderat løft i aksjemarkedet, med Nasdaq opp 0,3 prosent.
Lavere lange renter gir en stimulans til økonomien. Nedgang i lange statsrenter den siste tiden har bidratt til oppgang i aksjemarkedet. Begge deler bedrer de finansielle betingelsene, som i sin tur støtter den realøkonomiske utviklingen fremover. Så langt ser det ut til at om lag halvparten av innstrammingen i disse betingelsene fra juli til slutten av oktober (da renten steg mye) har blitt reversert. Innstrammingen ble brukt som argument fra Fed og Powell for å dempe behovet for enda høyere renter. Nå er dette argumentet betydelig svekket.
Lavere renter og en bedre forbrukertillitsmåling enn ventet greide i det amerikanske aksjemarkedet i går å veie opp for mer blandet drahjelp fra flere selskapsoppdateringer. S&P500 snudde opp 0.1 %, mens Dow ved stengetid var kommet opp igjen med 0.2 % og Nasdaq med 0.3 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg på 88-94% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var samtidig tilnærmet uendret på 12.7 punkter. I Asia ser vi i morgentimene at futureskontrakten på S&P500 indikerer en åpning videre opp 0.1 % i USA i ettermiddag. Avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger samtidig på 4.29 %, hvilket er ned 10 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.
Nikkei-indeksen i Japan var før dagens handel opp 28 % siden inngangen av året og det kan muligens se ut som investorene nå begynner å vurdere verdien av en mulig videre gevinst som mindre enn gleden av å kunne avslutte året med en allerede solid avkastning. Nikkei fortsetter så langt i dag å skli videre ned med 0.1 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig ned ytterligere 2.2 %. Når det gjelder makrotall i Europa vil mye oppmerksomhet i dag være rettet mot de tyske KPI-tallene for november. I tillegg får vi før åpning oppdaterte svenske detaljhandelstall og i løpet av dagen også den ukentlige rapporten for norske laksepriser og -eksport samt OECDs halvårlige rapport over utsikten for global økonomi og vekst de neste to årene. I ettermiddag legger så amerikanske myndigheter fram sitt andre anslag for BNP-veksten i Q3 før vi senere i kveld får Feds statusrapport, Beige Book, for situasjonen i amerikanske økonomi.
Mens Saudi-Arabia fortsatt skal være i ferd med å få forsøke å de øvrige OPEC- og OPEC+-landene med på en avtale om å redusere oljeeksporten fikk vi i går foreløpige lagertall som indikerte at de amerikanske råoljebeholdningene falt med 0.8 mill. fat forrige uke. Dersom tallene bekreftes av oppdateringen fra amerikanske energimyndigheter i ettermiddag vil det i tilfelle bety den første uken med reduserte råoljebeholdninger på seks uker. Med ytterligere støtte av en svakere USD-kurs har Brent-prisen siden i går ettermiddag steget USD 0.75 pr. fat og ligger i morgentimene på USD 81.42 pr. fat. WTI-prisen har gjennom samme tidsrom kommet opp med USD 0.96 pr. og ligger før åpning i Europa på USD 76.50 pr. fat.
Både Orkla og Norsk Hydro arrangerer i dag kapitalmarkedsdager og i forkant har vi hatt forventninger om at gjennomgangen fra førstnevnte ville kunne gi mest utslag i kursen. Mens Norsk Hydro tradisjonelt har brukt disse anledningene til å tilby investorene et dypdykk i den operasjonelle virksomheten venter vi at Orkla i dag vil benytte anledningen til å gi mer visibilitet på den videre strategien, de finansielle målsettingene og vurderinger rundt salg av porteføljeselskaper fremover. Norsk Hydro stengte i går på NOK 64.26 pr. aksje og her har vi inn mot arrangementet en salgsanbefaling med et kursmål på NOK 55 pr. aksje. Orkla stengte i går på NOK 80.34 pr. aksje og her har vi før eventuelle endringer på grunnlag av dagens gjennomgang en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 85 pr. aksje.
Panoro Energy legger i dag fram Q3-rapporten. Etter en melding om utfordringer med pumpesystemet offshore Gabon tok vi nylig ned produksjonsestimatet for 2024 og eventuell mer visibilitet på tidshorisonten her vil derfor være noe vi vil se etter i dagens presentasjon. Uavhengig av disse utfordringene estimerer vi imidlertid at selskapet gjennom perioden 2024–2026 vil kunne generere en fri kontantstrøm på over USD 120 mill. pr. år, og ser på det grunnlaget muligheten for et økende utbyttenivå fremover. For Q3 venter vi et utbytte på USD 0.08 pr. aksje og samlet for 2023 et utbytte på USD 0.21 pr. aksje. Fra 2024 venter vi før dagens rapport et samlet utbytte på USD 0.43 pr. aksje. Ledelsen har tidligere kommunisert at utbyttepolitikken for 2024 vil være et tema i forbindelse med dagens Q3-presentasjon. Panoro Energy stengte i går på NOK 27.40 pr. aksje og vi har før eventuelle endringer på bakgrunn av dagens gjennomgang en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 45 pr. aksje.
Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.