Kronerkrumspring i tynne markeder

Mange investorer har gjort det de skal gjøre i 2020, og likviditeten er dermed dårlig. Det innebærer ofte at posisjonering og tekniske faktorer får mer gjennomslag i kursutviklingen. Det får særlig den norske krona, en liten og perifer valuta, merke konsekvensene av. I går morges steg EURNOK med hele ti øre, til en toppnotering rundt klokka 19 på 10,77. Deretter snudde kursen sørover, til en bunn på ettermiddagen på 10,57. I skrivende stund ligger den litt over dette, på 10,58, én prosent lavere enn på samme tid i går.

Styrking på tross av nedgang

Kronestyrkingen kommer på tross av nedgang på børsene, både i går (med USAs teknologitunge Nasdaq-indeks som et unntak) og i Asia i dag. Også i rentemarkedet er det spor av svakere risikovilje. Rentene på 10-årige statsobligasjoner trakk stort sett ned med 3-4 basispunkter i går, noe som brakte den amerikanske tiåringen ned til 0,93 prosent. Den norske 10-åringen skilte seg ut med å bikke så vidt opp, til 0,90 prosent. EURUSD svingte også mye i går, men noteres nå rett over 1,21, omtrent som i går morges.

Dystert bakteppe

I USA jobber politikerne fortsatt på spreng. En ny krisepakke bør på plass for å støtte økonomien. I tillegg må kongressen innen fredag vedta et lovforslag for å holde pengekranene oppe i påvente av et nytt budsjett. Skulle de mot formodning mislykkes med det, blir konsekvensen at deler av statlig virksomhet må stenges, i mangel på finansiering. Bakteppet er dystert. De amerikanske smittetallene er svært høye. I går signaliserte guvernøren i New York at delstaten kan komme til å følge etter California, som på søndag innførte strenge smitteverntiltak. Anthony Fauci, som Biden har utnevnt til å være øverste rådgiver på koronaviruset, advarer om at antall dødsfall kan øke dramatisk fram mot midten av januar. Politikerne har i tillegg fredagens økonomiske statistikk friskt i minne, som viser at smittebølgen la en tydelig demper på arbeidsmarkedet i november.  

Sluttspurt i Storbritannia

Enda høyere intensitet og temperatur er det i sluttspurten i Brexit-forhandlingene. Om ikke myndighetene i Storbritannia og EU blir enige om en ny handelsavtale blir det økte tollsatser mellom de to partene fra årsskiftet, i tillegg til utfordringene som uansett kommer, knyttet til et nytt regime med tollklarering på grensen. I dag møter den britiske statsministeren Johnson EU-kommisjonens leder von der Leyen. Forhandlingsklimaet kan ha bedret seg noe etter at førstnevnte i går sa at han er klar til å gå tilbake på sin trussel om å rive i stykker deler av skilsmisseavtalen som er inngått med EU. Trusselen, som innebar et brudd på internasjonale lover, vakte stor irritasjon i EU-leiren.

Spenning knyttet til styringsrenta

Torsdag neste uke kunngjør Norges Bank sin beslutning om pengepolitikken. Det er ingen spenning knyttet til renta her og nå, den blir liggende på rekordlave null prosent. Spenningen er knyttet til sentralbankens prognose for styringsrenta de neste tre årene. I september så banken for seg at renta skulle heves forsiktig fra og med andre halvår 2022. Tross nye utfordringer for økonomien i øyeblikket, med ny oppgang i arbeidsledigheten (nye uketall fra NAV publiseres klokka to i dag), kan tidspunktet for første heving nå ha rykket nærmere. Nyhetene om flere effektive vaksiner innen kort tid, og et boligmarked i frisk galopp, bidrar til det.

Rapport klokken 10

Klokka 10 i dag får vi en fersk rapport fra Norges Banks regionale nettverk. Informasjonen herfra er en viktig brikke når sentralbanken skal gjøre seg opp sin mening om ståa i norsk økonomi og utsiktene det neste halve året. Produksjonsindikatoren for bedriftene samlet sett, som er veid sammen av svar fra de ulike næringene, pleier å være en god indikator på BNP-utviklingen, men er nok mindre presis nå. Smitteverntiltakene rammer næringene svært ulikt, og da blir det krevende å veie dette sammen til en indikator for økonomien samlet. Når det er sagt venter vi at produksjonsindeksene kommer til å vitne om svakere vekst de siste tre månedene og forventninger om enda lavere vekst de neste seks månedene. Smitteverntiltakene som nå pågår, og behov for fortsatt forsiktighet i vinter, før vaksiner er rullet ut, vil trolig være årsaken.