Kronestyrkingen fortsetter

Etter å ha vært over 71 dollar fatet tidligere denne uken falt den til en foreløpig bunn på 66,5 dollar, før den igjen har steget til over 68 dollar. Oljeprisfall og bevegelser pleier stort sett å ha innvirkning på kronekursen, men en tydelig sammenheng har vært fraværende de siste dagene. EURNOK startet uken sterkt på 10,20 og har styrket seg i takt med at oljeprisen falt fra 71 dollar fatet. I skrivende stund har kursen kommet ned i underkant av 10.05 – det sterkeste nivået siden februar 2020. 

Også mot dollar har kronen styrket seg kraftig, selv om den var nede i lignende nivåer tidlig i januar. En dollar koster nå rett i overkant av 8,42 kroner. Sett bort fra lave noteringer i starten av 2021 har ikke dollaren vært så billig siden midten av 2019. I aksjemarkedet var det en forholdsvis rolig dag i går. Så langt i dag har CSI300 i Kina steget over 2 prosent og det er oppgang i Japan og Hongkong.

Bidens pakke ble i går vedtatt i Representantenes hus. Det er dermed ingen hinder igjen å forsere, pakken på 1900 milliarder dollar er en realitet. De forskjellige finanspolitiske tiltakene for å stimulere amerikansk økonomi på vei ut av krisen vil nå bli rullet ut, og nyhetsfokuset vil sannsynligvis dreies mot hvor raskt vi kan forvente å se effekter av pakken. Et relevant spørsmål er i hvor stor grad renteoppgangen er et resultat av at pakken gradvis har blitt en virkelighet, og dermed hva som vil skje videre med amerikanske renter. Om markedet har priset inn de positive effektene av stimulanser fullt ut nå, kan det være verdt å spørre seg hva som skal støtte videre oppgang.

Renteoppgangen knyttes i stor grad opp mot økte inflasjonsforventninger. I går kom amerikansk inflasjon justert for mat og energi for februar inn på 1,3 prosent. Konsensus ventet 1,4. I øyeblikket er med andre ord inflasjonen fortsatt lav og vil kunne stige mye før den amerikanske sentralbanken foretar seg noe. Konsumpriser er kjent for å være litt trege i responsen og det vil trolig ta ganske lang tid før vi vil kunne se effekter på inflasjonen av finanspolitiske stimulanser og gjenåpning.

I går kom det også norske inflasjonstall. Som Kyrre skriver i denne kommentaren, er inflasjonstallene for januar og februar påvirket av baseeffekter, skatteendringer, nye vekter og smittetiltak. Grovt sett virker inflasjonsbildet å være i tråd med Norges Bank sine anslag og lesingen gir oss sånn sett ingen informasjon som skulle tilsi endringer i planene for renteheving.

Det har kommet mange nøkkeltall om norsk økonomi denne uken og med Norges Banks rentemøte i mars nært forestående har det blitt mye tolkning av tall i det siste. Målet er å forstå hvor god veksten har vært i slutten av 2020 og starten av 2021, og ikke minst om det er sterkere eller svakere enn Norges Bank har forventet. Sleng inn økende smitte, potensielt nye restriksjoner og en vaksineringsprosess på toppen, så blir ikke bildet mindre komplisert. 

Kjersti oppsummerte momentene godt i gårsdagens morgenrapport og Kyrre sin forhåndsomtale om Norges Banks rentemøte sendes ut i dag. Midt i all tolkningen kan det være lurt å ha med seg Ole sine betraktninger fra tirsdag, om hvor usikre korttidsestimater er og hvordan vi alltid bør ha en mental usikkerhetsvifte rundt estimatene vi snakker om. Det kan ikke gjentas for ofte.

I dag kommer rentebeslutning fra ECB klokken 13:45, som i stor grad er forventet å bli en beslutning om å holde pengepolitikken uendret. Les Kjerstis forhåndsomtale (og nyt ordspillet i tittelen) her. Euroen har svekket seg mot dollar i det siste, noe som på mange måter er gode nyheter for ECB. Svakere euro bidrar trolig til mer inflatoriske impulser og hjelper sånn sett ECB litt nærmere inflasjonsmålet. 

Inflasjonen har i eurosonen har steget i starten av året, men oppgangen er ventet å være midlertidig. På kort sikt er nok de stigende rentene en større bekymring for ECB. Ammunisjonen i verdipapirkjøpsprogrammet er på ingen måte brukt opp, og vi tror derfor ikke det vil bli annonsert endringer i programmet. 

Lagarde avholder pressekonferanse klokken 14:30. Før denne er det knyttet spenning til om Lagarde kommer til å være mer spesifikk rundt hva som menes med «favorable financing conditions». Finnes det konkrete måltall å vurdere dette ut fra, eller må vi leve med at ECB gjør en helhetsvurdering?