Kronesvekkelse før Riksbanken

Japansk yen nådde i går det svakeste nivået mot dollar siden 1986. Dermed kan det igjen være duket for intervensjon fra myndighetenes side, for å forsøke å snu trenden. Sist det skjedde var i april, hvor det ble brukt tilsvarende 62 milliarder dollar i et forsøk på å styrke valutaen. Effekten må i beste fall sies å ha vært kortvarig, og sett opp mot USD har yen svekket seg om lag 12 prosent så langt i år. Det betyr svekket kjøpekraft for husholdningene i Japan, noe som ikke gir optimal stemning blant velgerne før valget i september. Å intervenere i valutamarkedet kan være svært kostbart og mange analytikere peker på at det vil være en nesten umulig oppgave å styrke valutaen i dagens situasjon hvor renteforskjellen mellom USA og Japan er på et ganske høyt nivå.

Apropos svake valutaer: Både norske og svenske kroner svekket seg i går. Det var for så vidt ingen spesielle drivere å trekke frem, annet enn at den positive starten på børsdagen surnet til rundt lunsjtider og så å si alle de europeiske indeksene endte dagen ned. Dermed ble gårsdagen en dag med svekkelse for kroner, mot både euro og dollar. USD ble nok en gang vinneren i litt urolig farvann.

Norske og svenske kroner påvirker renteutsiktene litt ulikt. Det er i hvert fall inntrykket man sitter igjen med når man leser hvordan de respektive sentralbankene har omtalt valutaene sine de siste årene. Begge landene har høy importandel og opplever svakere valuta som en kostandsøkning på alt som importeres, som igjen danner grunnlag for at prisene kan øke noe mer. På den annen side øker lønnsomheten for eksportørene og kan danne grunnlag for høyere investeringer og aktivitet. En viktig forskjell mellom landene er at norsk økonomi har en ganske sterk link fra kronesvekkelse til lønnsvekst via frontfaget. Spesielt slo dette ut i årets lønnsoppgjør i Norge, mens man i Sverige hadde en toårsavtale for lønnsvekst som ikke hadde tatt innover seg hvor høy prisveksten skulle bli. Resultatet har vært langt sterkere kjøpekraftsutvikling i Norge enn i Sverige. Det har nok bidratt til at ledigheten nå stiger i Sverige (opp 1 prosentpoeng siste året), mens den holdes lav i Norge. I tillegg til forskjellen i husholdningenes kjøpekraftsutvikling, har det også vært betydningsfull forskjell i finanspolitikkens omfang og bidrag siste årene, samt det faktum at aktiviteten i norsk økonomi også har blitt løftet av olje- og gass-sektoren.

Sluttsummen er at svensk økonomi er i en mild resesjon og har en kjerneinflasjon på om lag 3 prosent. I Norge var som kjent KPI-JAE 4,1 prosent i mai, med skumle utsikter for innenlandsk prisvekst i månedene som kommer, om man skal tro Norges Banks prognoser. Riksbanken har allerede kuttet renten en gang, og vil trolig gjøre det igjen i september, mens Norges Bank løftet rentebanen sin forrige møte. Klokken 09:30 i dag kommer en ny rentebeslutning fra Riksbanken og en ny rentebane. Vi forventer at renten holdes i ro, og at planene om å foreta en gradvis normalisering av styringsrenten står seg. Det betyr små endringer i rentebanen.

Amerikanske nyboligsalgstall var eneste makronøkkeltall av interesse i går. Disse viste at nyboligsalget i USA falt med over 11 prosent i mai, sammenlignet med måneden før. Ser man på andre faktorer for nyboligmarkedet, var prisene ned 0,9 prosent fra året før. Det er som følge av at byggingen er høy i forhold til etterspørselen (trolig fordi boliglånsrenten har ligget på over 7 prosent), og dermed har det hopet seg opp et ganske stort lager med nye boliger.