Nye prognoser fra DNB Markets:
- Kroniske skader av pandemien
Koronapandemien rammer skjevt, og setter varige spor, skriver DNB Markets i rapporten Økonomiske utsikter.
De ekstreme tiltakene myndighetene iverksatte for å temme smitteutviklingen i mars slo bunnen ut av økonomien.
- Lettelser i de ekstreme smittevernstiltakene gjør at økonomien er oppe i knestående igjen. Når penge- og finanspolitikkens intensivbehandling fases ut må det økonomiske oppsvinget bli mer selvgående, skriver sjeføkonom Kjersti Haugland, i DNB Markets ferske prognoseoppdatering “Økonomiske Utsikter”.
Den økonomiske nedturen ville blitt mye større om ikke myndigheter hadde strukket seg langt for å kompensere tapene.
Kroniske skader
Økonomene venter nå at Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) faller 3.9 prosent i 2020 i forhold til året før. Deretter tror de at økonomien vil vokse 3,5 prosent i 2021 og 3,2 prosent i 2022. Andre land anslås til å bli påvirket mye mer i 2020, for eksempel i Storbritannia forventes BNP å falle 9,9 prosent og i eurosonen 8,7 prosent.
- Noen av skadene av pandemien er trolig av det mer kroniske slaget, i form av blant annet økt ulikhet, økt gjeld og stagnasjon i globaliseringen. Det kan bidra til lavere økonomisk vekstpotensial på lang sikt, skriver Haugland i rapporten, før hun fortsetter:
- Den økonomiske nedturen ville blitt mye større om ikke myndigheter verden over, særlig i de rike økonomiene, hadde strukket seg svært langt for å kompensere tapene.
Tiltakspakkene bidrar til en voldsom økning i statsgjelden i land som allerede hadde mye gjeld før koronapandemien slo ut, slik som USA, Italia og Japan.
- Alternativet – å ikke gripe inn – kunne ført til en enda mer alvorlig situasjon, også for statsfinansene, skriver Haugland.
Smitteutvikling den store jokeren
Det er risiko for nye og alvorlige smittebølger. Det er allerede tegn til at mange land er inne i en bølge nummer to. Utviklingen i smitten før en effektiv vaksine er klar for massedistribusjon, er en joker som gjør at det er stor usikkerhet i anslagene.
- Om vi får en ny, alvorlig og global smittebølge vil vi få en ny nedtur i økonomien, selv om tiltakene kanskje ikke vil være like ekstreme som i første runde. De mellom- og langsiktige effektene av pandemien kan dessuten bli mer eller mindre negative enn vi anslår, sier sjeføkonomen.
Trolig vil en høyere andel gå til sparing heller enn etterspørsel
Pandemien påvirker skjevt
I rapporten peker makroteamet på at små bedrifter rammes hardere enn store. Lavlønnsyrker rammes hardere enn de med høy lønn som i større grad kan ha hjemmekontor.
- Pandemien har dermed økt inntektsulikheten, slår Haugland fast.
Allerede før pandemien slo ut, hadde bremsene blitt slått på i globaliseringen der produksjon har blitt flyttet til lavkostnadsland. Pandemien understreket derimot sårbarheten i forsyningskjedene.
- Sårbarheten i de globale verdikjedene og sårbarheten ved å være avhengig av import av livsviktige varer, har fått ny aktualitet, skriver Haugland.
Samtidig vil skjevhet i inntektsutviklingen bidra til at etterspørselen faller fordi det er begrenset hvor mye en liten del av befolkningen kan forbruke.
- Trolig vil en høyere andel gå til sparing heller enn etterspørsel, forteller Haugland.
Bedrifter på kunstig åndedrett kan også holde tilbake omstilling i fremtidsrettede bedrifter forklarer hun i rapporten.
Prisstigningen er lav, tross pengetrykking
Koronapandemien har slått ut forskjellig for ulike typer bedrifter, mens noen bedrifter har kunnet opprettholde marginer og opplevd god etterspørsel har andre opplevd svak etterspørsel og marginpress.
- Økonomisk teori tilsier at når pengemengden øker mye vil priser kunne presses opp. Erfaringene etter finanskrisen med sentralbankenes kjøp av verdipapirer er at virkningen på konsumprisene er små, men at det har slått ut i prisene på finansielle aktiva, forklarer Haugland.
Under pandemien har derimot pengebruken eksplodert, finansiert med pengetrykking og nullrenter.
- Vi mener derfor at pengemengdeveksten har forhindret et enda mer alvorlig tilbakeslag og deflasjon, men at den neppe vil føre med seg et markert oppsving i inflasjonen nå.
Norge først ute med renteøkning
Haugland forklarer at Norge har et godt utbygd sikkerhetsnett og peker på at store finansielle muskler i oljefondet har gjort at den økonomiske nedturen har blitt mindre enn fryktet.
- Da Norges Bank kuttet renta med til sammen 1,5 prosentpoeng, fikk det en svært tydelig effekt både på forbruk og boligpriser, forteller Haugland.
Selv om DNB Markets forventer at oppsvinget i Norge avtar i styrke, tror de at boligprisveksten holder seg solid.
- Det tilsier at Norges Bank går foran de andre sentralbankene, og starter med rentehevinger allerede i starten av 2022, utdyper Haugland.
Disclaimer:
Denne rapport er utarbeidet av DNB Markets, et forretningsområde i DNB Bank ASA. Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger.