Kuldebølge i USA løfter energipriser

Jeg husker godt vinteren 2018, da gassprisene i Europa steg kraftig under en uventet kuldebølge, men det kan ikke måles med effektene i USA i år. Lokale spot gasspriser i USA gikk fra omkring 2 dollar per mmBtu til godt over 200 dollar per mmBtu over helgen. Akutt mangel på gass til kraftgenerering gjorde at millioner av husholdninger og næringslivet mistet strømmen. Vindmøller, som står for ca. en fjerdedel av Texas’ elektrisitetsproduksjon, frosset fast. Houston-kanalen fikk problemer med operasjonen, oljerør stanset driften og flere oljeselskap har erklært force majeure. 

Samlet sett er opp mot 3,5 millioner fat per dag av råoljeproduksjon er stengt inne, mye i Permian (Texas), ifølge Bloomberg, og raffineriene produserer heller ikke oljeprodukter som bensin og diesel. Ingen analytikere vil legge til grunn at disse gassprisene på 200 dollar per mmBtu vil vare i lengre tid. Slikt sett virker også oppgangen i oljeprisen som er en følge av kuldebølgen, forbigående.

Tømmer sparekonto

Så hvorfor skal vi bry oss om slike midlertidige effekter som blåser over med været (flow)? Jo, fordi det endrer utgangspunktet (stock). Den skyhøye strømregningen er en «one-off», men vil likevel tømme ut midler fra husholdningenes sparekonto. 

Og de innestengte oljevolumene er med på å dra ned overskuddslagrene enda raskere – og slikt sett flyttes tidspunktet for når OPEC+ skal trappe ned de kraftige produksjonsbegrensningene sine, nærmere i tid. Men det betyr ikke at de fundamentale driverne for skiferoljeoperatørene i Permian endrer seg. Når WTI-Houston prisen nærmere seg 60 dollar per fat, er dette en innsprøyting av cash til selskapene. OPEC+ vil helt klart ha det i mente ved neste møte 4. mars.

En ny «supersyklus» i råvaremarkedene

Prisoppgang som følge av kuldebølgen er en annen effekt enn det som har fått litt mer oppmerksomhet – en ny «supersyklus» i råvaremarkedene. Fra etterspørselssiden så virker det som tilhengere tror på en massiv infrastrukturdrevet oppgang som følge av ekspansiv finanspolitikk. 

F.eks. kan EUs Green Deal bety en omfattende endring i kraftnettet og energimarkedet i EU, men denne overhalingen vil kreve store mengder materialer som skal fraktes og bygges. Tilsvarende også for Bidens kommende infrastrukturpakke, så innebærer dette økt etterspørsel etter råvarer. Etter finanskrisen ble diesel såpass ettertraktet, at det skapte en skvis. 

Hva med Kina?

Men en ting har endret seg på etterspørselssiden – og det er Kina. Med sitt virusforløp har Kina unngått lange og omfattende nedstengninger. Økonomien har hentet inn det tapte, om enn nokså ujevnt, og mye tyder på at myndighetene fremover heller vil rette oppmerksomheten mot å redusere ubalanser i den kinesiske økonomien. På tilbudssiden har oljemarkedet også endret seg mye siden finanskrisen, med fremveksten av skiferolje som har en mye kortere syklus. Husk hvordan vi ved forrige oljekrise i 2015-17 bekymret oss for det globale investeringsbortfallet, som ikke fikk materialisere ordentlig ettersom skiferolje og da særlig Permian overrasket oss. Med andre ord: jeg tror det er noen spørsmålstegn å stille omkring dette narrativet om en ny «supersyklus» i oljemarkedet.

Dollaren styrket seg betraktelig

Markedene åpnet i USA etter President’s Day med noen større bevegelser i dollaren og de lange rentene. Dollaren styrket seg betraktelig, samtidig som de lange amerikanske rentene steg. Yielden på den 10-årige amerikanske statsobligasjonen steg til over 1,3 – men har siden trukket litt tilbake. Aksjemarkedene har ikke beveget like mye på seg, men holder seg noenlunde på sine høye nivåer i Europa og USA. I Japan, har børsene falt noe tilbake, etter en god oppgang, mens Kina fremdeles er stengt pga. nyttårsfeiringen. 

Oljeprisen holder seg på rundt 63 dollar fatet (Brent), etter et tilbudssjokk i USA som følge av en kuldebølge. Kronen som styrket seg med oljeprisoppgangen på mandag, ble påvirket av den sterke dollaren og EURNOK er i skrivende stund tilbake på 10,23.

Oppgang

Bedring i sentimentet for bedriftene. Tankan-målingen av bedriftstilliten i Japan var mer optimistisk i dag, samtidig som Empire State-indeksen for USA også viste videre oppgang. Optimismen var til stede i den tyske ZEW-indeksen av fremtidige forventninger, selv om nåtid-indeksen ble noe svakere. Dette spriket mellom en nokså krevende nåsituasjon under «lockdown», og stadig bedring i forventningene fremover, må etter hvert fylles av vaksiner som faktisk settes og samfunnet som faktisk gjenåpnes. Om litt får vi inflasjonstall for UK, og senere i dag rapporteres industriproduksjonen og detaljhandelen i USA. På kvelden blir møtereferatet fra Feds møte publisert.