Kunstig intelligens driver fremvoksende markeder høyere

Vekstmarkedene hadde et sterkt 2025, med en avkastning på 15 prosent mot 3–4 prosent for de utviklede markedene målt i norske kroner.

– Det er flere år siden forrige gang vekstmarkedene slo de utviklede markedene. Sist var i 2017, sier Erlend Fredriksen, som forvalter for aksjefondet DNB Emerging Markets sammen med to kollegaer.

Det skal sies at dette gjelder også de fleste markedene, da det primært er de amerikanske markedene som har levert høy avkastning de siste årene. 

Mange av komponentene til datasentrene produseres i Asia

– Når de amerikanske hyperscalerne nå skal investere mange tusen milliarder kroner i datasentre for noe som kan skape lønnsomhet i framtiden, så trenger de avanserte minnebrikker og halvledere som produseres av asiatiske selskaper. De største av disse er Taiwan Semiconductor, Samsung og SK Hynix. Sistnevntes produksjonskapasitet er for eksempel utsolgt for 2026 og deler av 2027, sier Fredriksen.

Det har medført at prisen på avanserte minnebrikker har eksplodert. Disse brukes ikke bare i utviklingen og treningen av kunstig intelligens, men også i PC-er, mobiltelefoner, spillkonsoller, og så videre.

– Det gjør at disse selskapenes inntjening stiger kraftig her og nå. Finansmarkedene verdsetter generelt sikker inntjening som kommer i dag høyere enn en potensiell inntjening i framtiden, sier Fredriksen.

Selv om amerikanske selskaper bruker milliarder av kroner på utviklingen av kunstig intelligens, mener forvalteren at det neppe er alle som kommer til å tjene penger nok på sikt til å forsvare investeringene.

– Kanskje er det derfor bedre å være eier i selskapene som selger til hyperscalerne, enn å eie sistnevnte. De har i det minste en mer forutsigbar kontantstrøm her og nå, resonnerer Fredriksen.

 Samtidig krever utviklingen og treningen av kunstig intelligens at det bygges ut datasentre og kraft.

Kunstig intelligens driver også råvareprisene

– Datasentrene krever ikke bare stål og betong, det kreves veldig mye strøm, og dermed kreves det blant annet mye kobber. Det er strukturelt underskudd på kobber og denne råvareetterspørselen gagner først og fremst Sør-Amerika, og da spesielt Chile og Peru, sier Fredriksen.

Kobber er derimot ikke bare viktig i brikker og servere til kunstig intelligens, også batterier, ladere, og energiinfrastruktur bruker mye kobber.

– Det er økende etterspørsel etter kobber, og tilbudet vokser ikke i takt. Det tar lang tid å åpne nye gruver og dermed øke tilbudet av metaller, sier Fredriksen.

De som er villige til å betale mest får råvarene som er tilgjengelig, og derfor øker prisene.

– Råvarebaserte økonomier får nå en sjelden kombinasjon av prisstigning og stabil tilgang på villige kjøpere, sier Fredriksen.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.