DNB Markets morgenrapport 13. januar:

Laber amerikansk lønnsvekst

Småskuffende statistikk fra det amerikanske arbeidsmarkedet må ta noe av skylden for markedsbevegelsene siden fredag morgen.

NEW YORK: Pendlere og turister i New York på dagtid. Foto: NTB scanpix
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 13. jan. 2020
Artikkelen er flere år gammel

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av sjeføkonom Kjersti Haugland:

Både europeiske og amerikanske børser trakk ned på fredag, og rentene på blant annet amerikanske og tyske tiårige statsobligasjoner har avtatt litt. 

Det var ikke jobbveksten som skuffet (den økte med 145 000 i desember, bare litt mindre enn forventet), men lønningene. Tross en ledighetsrate som ligger på svært lave 3,5 prosent, falt årsveksten i lønningene med to tideler til 2,9 prosent.

Det er det laveste nivået siden juli 2018. En såpass lav lønnsvekst gir lite håp om et skikkelig oppsving i den underliggende inflasjonen, som ifølge sentralbankens foretrukne indikator (PCE) ligger på 1,6 prosent.

Skulle den labre lønnsveksten vedvare, vil det også bidra til å dempe forbruksveksten. Med andre ord: Sannsynligheten for økende renter i USA i året som kommer, framstår som begrenset. 

Ukens store begivenhet

I dag stiger derimot børsene klart i Asia, i påvente av ukens store begivenhet: Signeringen av fase 1-avtalen mellom USA og Kina i Det hvite hus på onsdag. Vi er skeptiske til hvor lenge våpenhvilen kan vare,  men i mellomtiden kan den gi håp om bedring i kinesiske nøkkeltall.

Natt til i morgen får vi handelsstatistikk for desember måned. Etter et skuffende fall i i eksporten på 1,3 prosent år/år i november, er det ventet en oppgang på 2,9 prosent i desember. Fredag får vi BNP-tall for fjerde kvartal, som ventes vise stabil vekst på 6 prosent år/år. Vi mener at den reelle veksttakten er om lag ett prosentpoeng lavere enn de offisielle tallene viser.

Løse opp i flokene

Forholdet mellom EU og USA ble også satt på prøve i løpet av fjoråret. En WTO-dom som slo fast at europeiske myndigheter hadde gitt flygiganten Airbus ulovlige konkurransefortrinn, førte til økte tollsatser på europeisk eksport til USA. USA varslet dessuten om straffetoll på franske varer som vin, ost og håndvesker dersom Frankrike gjør alvor av sine planer om å innføre en ny skatt på digitale tjenester som rammer de amerikanske teknologigigantene.

På toppen av dette er trusselen om en 25 prosents tollsats på europeiske biler og bildeler fortsatt overhengende. Denne uken reiser Phil Hogan, EUs nye sjef for handel, til Washington for å prøve å løse opp i flokene.

Pundsvekkelsen

Pundsvekkelsen siden fredag morgen reflekterer at sannsynligheten for et nært forestående britisk rentekutt er sterkt økende. Økonomien tynges av langvarig Brexit-usikkerhet og motvind utenfra. Da Bank of England valgte å holde renta i ro i november, tok de to eksterne medlemmene av rentekomiteen dissens. De ville kutte renta.

I en av sine siste taler som sentralbanksjef ga Mark Carney torsdag forrige uke klare hint om at det kan gå mot lavere rente om ikke nøkkeltallene bedrer seg. Etterpå har to andre interne komitémedlemmer, Tenreyro og Vlieghe flagget det samme budskapet, sistnevnte i helgen. Neste rentebeslutning offentliggjøres 30. januar, og fram til da vil alle nøkkeltall følges med argusøyne.

I dag er det industriproduksjon som står på kalenderen. Om forventningen om en nedgang på 0,2 prosent fra oktober til november slår til, vil trenden forbli klart negativ.

«Skilsmisseavtalen»

Det er all grunn til å føre Brexit opp på listen som en kilde til usikkerhet også i 2020. Dette til tross for at Boris Johnson nå har politisk medvind etter en mildt sagt ruglete høst. «Skilsmisseavtalen» han framforhandlet med EU i høst, fikk flertall i House of Commons på torsdag.

I dag ventes den å også bli godkjent i House of Lords. Da ligger alt til rette for at Storbritannia går ut av EU den 31. januar. Landet vil måtte betale inn til EUs budsjetter og innrette seg etter EU-regler fram til overgangsperioden tar slutt ved årsskiftet. Innen den tid skal partene bli enige om mye, inkludert en ny handelsavtale. Det er en tidslinje som den nye EU-kommisjonspresidenten von Leyen forrige uke sa var «umulig».

Lavere enn ventet

Her hjemme blir argumentene for at styringsrenta ikke skal videre opp i året som kommer stadig flere. Inflasjonen er igjen under Norges Banks mål, etter å ha falt med to tideler til 1,8 prosent i desember. Utfallet var en tidel lavere enn både vi og sentralbanken hadde ventet. Etter at den markante kronesvekkelsen løftet både import- og innenlandske konsumpriser i fjor, mener vi at trenden vil være nedadgående i årene som kommer.