DNB Markets morgenrapport 10. september:
Lavere kjøp, men "The lady isn't tapering".
ECB vil kjøpe litt mindre obligasjoner til sitt pandemiprogram PEPP de neste tre månedene enn de har gjort de siste halve året. Sentralbanken mener nemlig at de nåværende gunstige finansielle vilkårene i økonomien er mulig å opprettholde med en «moderat lavere» kjøpstakt enn det som har vært tilfelle siden mars, da kjøpene ble skalert opp som følge av en tydelig oppgang i europeiske lange renter. «The lady isn’t tapering» presiserte Lagarde på pressekonferansen, som foretrakk å kalle beslutningen for en «rekalibrering». ECB tallfester ikke den forventede størrelsen på de månedlige kjøpene, men ordlyden tyder på at vi skal ned fra dagens nivå på rundt 80 milliarder euro, men ikke helt ned til de om lag 60 milliardene som ble kjøpt før oppjusteringen i mars.
Den overraskende store oppgangen i inflasjonen i sommer var bakgrunnen for at flere hauker i Governing Council hadde brust med fjærene før møtet, med uttalelser om at kjøpene burde nedjusteres. De oppdaterte anslagene for kjerneinflasjonen viser imidlertid at ECB, nå som før, tror oppgangen er midlertidig. I 2022 og 2023 anslås den til henholdsvis 1,4 og 1,5 prosent, altså godt under målet. En slik utvikling vil ikke ECB si seg fornøyd med, særlig ettersom deres ferske pengepolitiske strategi er langt mer ambisiøs enn den forrige. Sentralbanken slår fast at rentene ikke skal heves før sentralbanken er trygg på at inflasjonsmålet på 2 prosent nås på en varig basis innen en halvannet års horisont. Og verdipapirkjøpene skal ikke avsluttes før første renteheving er nært forestående.
ECB blir dermed trolig stående igjen med rekordlave renter og fortsatte verdipapirkjøp de neste årene mens de andre vestlige sentralbankene strammer forsiktig til. PEPP, som er et mer kontroversielt program på grunn av sine særlig fleksible retningslinjer, blir nok avviklet i mars 2022. Det opprinnelige verdipapirkjøpsprogrammet, APP, vil derimot fortsette rulle og gå.
Markedsreaksjonene tilsier at de beskjedne oppjusteringene av inflasjonsanslagene ble tatt som et tegn på langvarige verdipapirkjøp. EURUSD noteres i øyeblikket på 1,182, bare marginalt høyere enn i går morges. Rentene på europeiske statsobligasjoner med 10-års løpetid har derimot avtatt, den tyske med fire basispunkter, den italienske med åtte basispunkter.
Prognoser er usikre, og en viktig joker for utviklingen i økonomi, inflasjon og renter er åpenbart den framtidige budsjettdisiplinen i eurosonen. Begrensningene på tillatt budsjettunderskudd og gjeldsnivå, slik de står skrevet i EUs stabilitets- og vekstpakt (SVP), er suspendert fram til utgangen av 2022 på grunn av pandemien. I dag og i morgen møtes EUs finansministre i Slovenia for å diskutere hvor strikte reglene for normaliseringen i underskuddene bør bli etter pandemien. En av diskusjonspostene er hvorvidt budsjettreglene bør justeres for å gi mer rom for investeringer, og da særlig grønne investeringer. Det er som vanlig store skiller i synet på viktigheten av budsjettdisiplin på tvers av medlemslandene. I en felles uttalelse advarer finansministrene i Sverige, Finland, Nederland, Østerrike, Slovakia, Latvia og Tsjekkia mot endringer i SVP som setter bærekraften i statsfinansene, og dermed unionen, i fare.
Veksten i norsk fastlandsøkonomi dabbet betraktelig av i juli, til 0,4 prosent m/m, sju tideler lavere enn konsensusestimatet. Med dette endte juli-nivået på fastlands-BNP på om lag det samme nivået som Norges Bank hadde sett for seg da de publiserte sine prognoser i juni. Veien dit har imidlertid vært annerledes enn sentralbanken ventet, med klart mest trøkk i gjeninnhentingen i mai måned og tydelig avtakende veksttakt deretter. Det tilsier at Norges Banks anslag for august måned, på 1,2 prosent m/m, er i overkant optimistisk. Den økonomiske utviklingen, ikke minst sett i sammenheng med den klare bedringen i arbeidsmarkedet, er likevel klart sterk nok til at rentehoppet i september er mer eller mindre hogd i stein. Kronekursen fikk heller ikke noe varige mén av det skuffende BNP-tallet, og har styrket seg i løpet av det siste døgnet. EURNOK noteres nå på 10,23, åtte øre lavere enn i går morges.
Det amerikanske aksjemarkedet startet i går med en oppgang drevet av bedre tall fra arbeidsmarkedet enn ventet, men snudde så ned igjen ettersom utsatte gjenåpninger av arbeidsplasser og mulige planer om vaksineringsplikt ga fornyede bekymringer for veksttakten fremover. Dow var ved stengetid ned 0.4 %, mens S&P500 og Nasdaq på samme tidspunkt var ned henholdsvis 0.5 % og 0.3 %. Omsetningsvolumet holdt seg på 85-89% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Rentene og VIX-indeksen gikk i hver sin retning og indikerte begge en redusert risikovilje. Avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner var ned med 4 basispunkter til 1.31 % og VIX-indeksen steg 4.7 % til 18.8 punkter. Renten på tiåringen ligger før åpning i dag på 1.31 %, ned 2 basispunkter fra nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
På tross av uro for at en langtrukken og dermed vekstbremsende gjenåpningsprosess fortsatt legger en demper også på de asiatiske markedene i dag ser vi at nedtonede reguleringssignaler fra kinesiske myndigheter når det gjelder teknologisektoren, en gjenåpnet dialog mellom topplederne i Kina og USA og positive selskapsnyheter i Japan trekker indeksene opp i morgentimene. Nikkei-indeksen i Japan er kort før stengetid opp 1.1 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig opp inntil 2 %. Etter gårsdagens oppmerksomhet på kinesiske prisstigningstall og europeiske inflasjonsutsikter ser det ut til at interessen også i dag vil være rettet mot KPI- og PPI-tall. I Europa får vi før åpning oppdaterte KPI-tall fra Norge, Danmark og Tyskland. Senere i ettermiddag kommer så de amerikanske PPI-tallene for august. Selv om det fortsatt ikke er umiddelbart presserende ser vi også at det nå begynner å bli mer oppmerksomhet rundt en eventuell fornyelse av åremålet til den amerikanske sentralbanksjefen og behovet for enighet om å øke gjeldstaket for amerikanske myndigheter. Sentralbanksjefen utnevnes for fire år og dagens åremål går ut i februar, mens gjeldstaket basert på dagens rammer er ventet nådd i løpet av oktober.
Mens problemene med å få gjenopptatt oljeproduksjonen i Mexico-gulfen vedvarer, USD-kursen svekker seg, eksporten fra libyske havner blir mer usikker, den globale gjenåpningsdrevne etterspørselsveksten er ventet å fortsette og de amerikanske råoljelagrene reduseres har kinesiske myndigheter besluttet å kjøle ned effektene av en råvareprisoppgang ved å selge ut noe volum fra sine strategiske oljereserver. Tiltaket har på helt kort sikt fungert og WTI-prisen stengte i går kveld ned USD 1.49 pr. fat til USD 67.86 pr. fat. Prisen har imidlertid kommet opp igjen i morgentimene i dag og ligger i øyeblikket på USD 68.51 pr. fat. Brent-prisen ligger før åpning på USD 71.90 pr. fat og er med det ned USD 0.65 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
Golden Ocean gikk i går ekskludert utbytte og kursen stengte ned på NOK 97.80 pr. aksje. Samtidig meldte selskapet også at de har bestilt tre nybygg med levering fra et kinesisk verft. Prisen på disse skipene ble ikke annonsert, men leveringstidspunkter fra Q3 2023 er etter vårt syn ytterligere et signal om at det for tiden er begrenset tilgang på tilgjengelig verftskapasitet for bygging av nye bulkfartøy. Dette støtter våre forventninger om at en lav flåtevekst vil bidra positivt til ratene de neste årene. Vi har en kjøpsanbefaling på Golden Ocean med et kursmål på NOK 128 pr. aksje.