Lagarde tror inflasjonen vil normaliseres neste år

ECB gjorde ikke så mange endringer ved dette rentemøtet, men kunne gjenta at de ville justere ned verdipapirkjøpene under PEPP programmet, les gjerne Oddmund sin kommentar her. Viktigere var kommunikasjonen omkring inflasjonsrisiko i Europa. Selv om Lagarde sa at høyere inflasjonen nok kan vedvare lengre enn sentralbanken tidligere så for seg, så tror ECB fremdeles at kreftene som driver opp prisene akkurat nå i Europa, vil løse seg med tiden og at inflasjonen vil normaliseres igjen gjennom 2022. Situasjonen og forholdene i f.eks. arbeidsmarkedet i eurolandene ligger bak disse vurderingene. «Are markets ahead of themselves? Not for me to say»”, svarte Lagarde. Men budskapet var likevel en slags «push-back» mot markedene, som med stadig flatere yield-kurver, har priset inn både flere og tidligere rentehevinger og stadig høyere inflasjon. I etterkant av pressekonferansen, ser det likevel ikke ut som markedene helt har tatt til seg kommentarene. Om Lagarde er på «Team Transitory», så er det nok av aktører på det andre laget, som bekymrer seg mer om inflasjonsrisiko.
 
Optimisme i Europa blant bedrifter før BNP for Q3 rapporteres senere i dag. De siste forventningsindikatorene fra eurolandene trakk videre oppover i oktober, særlig blant bedrifter i tjenestesektor og bygg- og anlegg. Med optimismen, er det også flere selskap som forventer å kunne sette opp prisene i tiden fremover. I Tyskland ser det ut til at arbeidsmarkedet bedret seg litt mer enn ventet, mens totalinflasjonen i oktober ble hakket høyere enn ventet. Svensk økonomi fortsetter oppgangen i september, selv om BNP-statistikken ble litt svakere enn forventet. Også i Sverige har forventningsindikatorene trukket opp blant bedriftene. Men verdt å bemerke er at husholdningenes vurdering av sin egen situasjon har nå kommet ned igjen, tilbake til langsiktige snittnivåer. Detaljhandelen har også moderert seg ned etter kraftig oppgang tidligere i år, riktignok fremdeles godt over nivåene fra i fjor og før pandemien.
 
Svakere enn ventet BNP-vekst i USA i Q3. Det var fra før ventet at veksttakten i BNP og det private konsumet skulle trekke seg tilbake, når amerikanerne ikke lengre fikk dollarsjekker tilsendt fra myndighetene. Men veksten skuffet likevel, og her har nok både effektene av nye utbrudd med Delta-varianten, og begrensninger på tilbudssiden med flere flaskehalser, spilt en større rolle. Det er en fin påminnelse også om at flaskehalsene på tilbudssiden faktisk demper aktiviteten og veksttakten i økonomien. Men om vi ser på de siste ukenes nedgang i førstegangssøkere på ledighetstrygd, så fortsetter bedringen i det amerikanske arbeidsmarkedet.
 
Europeiske gasspriser falt en del i går, men fremdeles på høye nivåer. Britiske fysiske spotpriser (NBP) var ned 15 prosent, og tilsvarende også i Europa (TTF). Nedgangen ses i sammenheng med nyheten om at president Putin har gitt Gazprom beskjed om å øke eksporten inn til Europa. Om viljen nå faktisk er der, så er det viktige nå om evnen også finnes. Det vil si, om det faktisk er nok ledig produksjonskapasitet i Russland til å sende mye mer gass inn til Europa, noe tiden vil vise.
 
Kinesiske kullpriser har også falt med 25 prosent siden toppen forrige uke. En viktig nyhet er at de kinesiske myndighetene, ifølge Bloomberg, vil sette et pristak på kullet som leveres inn til kraftselskap på langsiktige salgskontrakter, noe som sikrer at energikostnadene holder seg under kontroll og heller legger kostnadsbyrden rett over på de statseide kullgruveselskapene. Samtidig gjenspeiler importprisindeksen ved Qinghuangdao en reell bedring i de fundamentale markedsforholdene, kullprisene her har siden forrige uke falt med 25 prosent. Men ettersom prisen fremdeles er på svært høyt nivå, omtrent 3 ganger så høyt som prisnivået myndighetene har satt seg, så er det helt klart fremdeles et stramt kullmarked i Kina. Også her vil kun tiden vise, akkurat hvor raskt kullproduksjonen i Kina kan trappes opp.
 
Norsk detaljhandel steg, delvis takket være en tydelig oppgang for byggevarer. Oppgangen MOM var uventet, men forklares ved at prisnedgangen på byggevarer, bidro til at kjøpene ble høyere enn vanlig i september. Selv om september nok ikke var måneden med de aller høyeste strømregningene, så blir det spennende å se om høye energikostnader vil begrense kjøpekraften i tiden fremover. Ellers tydet nedgangen i AKU-ledigheten på videre innhenting i den norske økonomien.