Lang vei tilbake til full sysselsetting

Fed-sjef Powell talte til Economic Club i New York og påpekte at det er en lang vei å gå før det amerikanske arbeidsmarkedet er reparert. Han påpekte blant annet at selv om ledigheten har kommet ned i 6,3 prosent, har yrkesdeltakelsen falt kraftigere enn noen gang før i etterkrigstiden og nesten 5 millioner sa at pandemien hindret dem i å søke jobb i januar. 

Powell gjentok budskapet fra siste rentemøte om at Fed vil videreføre dagens pengepolitikk til man ser substansielle fremskritt mot maksimal sysselsetting. Han sa også at å få til dette vil kreve betydelig innsats både fra offentlig og privat sektor, også i form av langsiktige investeringer. 

Større enn nødvendig?

Det ser ut til at Powell vil få god hjelp fra Kongressen der prosessen med den nye finanspolitiske pakken fortsetter. Det har i det siste foregått en interessant debatt om hvorvidt denne pakken på anslagsvis 1900 mrd. dollar faktisk kan være større enn nødvendig, og føre til økte inflasjon. Pakken er delvis rettet inn mot å støtte de som har mistet jobben, men forslaget innebærer også store kontantoverføringer til alle, enten de er rammet av krisen eller ikke. Dette gjør at etterspørselen kan bli særdeles sterk når normaliseringen av økonomien slår inn for fullt. Pakken kan derfor gi et løft i inflasjonsforventningene, uten at faktisk inflasjon nødvendigvis stiger. Les gjerne mer om våre vurderinger av denne problemstillingen her.

Ingen tegn til å ta seg opp?  

Amerikansk inflasjon viser foreløpig ingen tegn til å ta seg opp. Kjerneinflasjonen avtok fra 1,6 prosent til 1,4 prosent i januar, blant annet fordi det var videre fall i prisene på hoteller og flyreiser. Samlet inflasjon holdt seg uendret på 1,4 prosent, takket være en sterk oppgang i bensinprisene, som økte med 7,4 prosent. Denne trenden vil antakelig fortsette i februar siden oljeprisen har fortsatt å tendere oppover. Det er imidlertid først i mars og april vi vil se en mer markert oppgang i inflasjonen, som vil øke kraftig pga. base-effekter. Slike effekter skyldes nedgangen i inflasjonen på samme tid i fjor, knyttet til pandemien.  

Norsk inflasjon

Norsk inflasjon for januar viste en høyere takt enn antatt på forhånd. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) økte med 0,1 prosent fra desember til januar, hvilket ga et fall i årstakten til 2,7 prosent. Prisene steg nemlig enda mer i januar i fjor, selv om de normalt faller mye i januar pga. sesongsalg. Inflasjonen ligger dermed noe høyere enn det Norges Banks har sett for seg, men sentralbanken vil kunne se an februar-tallene før rentebanen eventuelt blir justert opp på det kommende rentemøtet 18. mars. Les gjerne Kyrres kommenter her for flere detaljer.

Prisene skjøt i været

Samlet inflasjon gjorde et byks til 2,5 prosent, som følge av at strømprisene skjøt i været. Prisen på elektrisitet økte med hele 34,4 prosent fra desember til januar. Det trekker inn kjøpekraft. På den annen side rapporterte SSB i går at årslønnen økte med 3,1 prosent i fjor, løftet av sammensetningseffekter. Dette er vesentlig høyere enn vi anslo i vår halvårsrapport (2,4 prosent), og er positivt for husholdningenes inntekter.

Uendret på null prosent

Riksbanken holdt som ventet pengepolitikken uendret på denne ukens rentemøte. Reporenten holdes uendret på null prosent, mens sentralbanken fortsetter å kjøpe verdipapirer innenfor rammen på 700 mrd. SEK. Riksbanken sa at forutsetningene for en oppgang i etterspørselen er gode når smitten og restriksjonene avtar. BNP falt 2,8 prosent i fjor, og Riksbanken venter nå en oppgang på 3,0 prosent i år. Anslaget på kjerneinflasjonen (KPIF) utenom energipriser ligger uforandret på 1,2 prosent for 2021, og ventes (som sist) å øke til kun 1,6 prosent i 2023. Les gjerne kommentaren fra Kristine and Elise her.  

Aksjemarkedene i går

De ble nok en dag uten de store bevegelsene i aksjemarkedene i går. I Europa trakk børsene litt ned, mens i USA var S&P500 uendret og i Japan er også Nikkei225 uforandret fra i går. Oljeprisen (Brent) steg med 0,75 prosent i går og kom dermed opp i 61,6 dollar fatet. Kronen holdet seg relativt stabil mot euro. På vaksinefronten anbefalte WHO går at vaksinen fra AstraZeneca blir brukt for alle aldersgrupper. EU-sjef von der Leyen innrømmet i går at unionen hadde vært for treg med å godkjenne enkelte vaksiner, og at man hadde undervurdert produksjonsproblemene.