Lange amerikanske renter tynget aksjekursene

Oppgangen i lange renter kom etter at markedene viste begrenset interesse for å ta unna 44 milliarder i nye 7-års statsobligasjoner. Også auksjonene for 2- og 5-års obligasjoner på tirsdag viste en noe svak etterspørsel. I den amerikanske handelen i går steg 10-års statsrenter med om lag 8 basispunkter til 4,62 prosent, det høyeste nivået siden utgangen av april. Renteoppgangen kan være en følge av at markedene har problemer med å svelge unna tilførselen av statspapirer, men også være et uttrykk for svekket tiltro til at renten skal falle i tiden fremover. Denne gangen så det ut til at renteoppgangen ble en driver for lavere aksjekurser, der S&P 500 falt med 0,7 prosent fra dagen før. Fallende risikovilje bidro nok til å svekke kronen, der EURNOK har steget med 0.4 prosent fra i går morges.

Forventningene til rentenedgang fant heller ikke så mye støtte i gårsdagens Beige Book. Beige Book er en oppsummering av den økonomiske utviklingen i Feds ulike distrikter, og kan ses på som Feds prosaiske variant av Norges Bank regionale nettverk. Ti av Feds tolv distrikter rapporterte om økt økonomisk aktivitet, drevet fram av typisk sykliske næringer. På etterspørselssiden er det fortsatt husholdningene som trekker opp. 

Åtte distrikter rapporterte om en beskjeden til moderat oppgang i nye jobber, ett distrikt mindre enn i den forrige rapporten. Det ser ut til å være i tråd med sysselsettingstallene som har vist en litt mer avdempet vekst. De fleste distriktene anser at det er blitt en bedre balanse mellom etterspørsel og tilbud av arbeidskraft. 

Med fortsatt gode vekstutsikter, kan Fed fortsette å legge vekt på inflasjonsbekjempelse. Beige Books omtale av prisveksten ga noe blandede signaler. Lønnsveksten ble rapportert på vei ned. Forbrukerne ble karakterisert som noe mer prissensitive, noe som legger mer press på bedriftenes marginer. Det bidrar til å dempe inflasjonen, og prisene ble rapportert å ha steget i et moderat tempo den siste tiden. På den annen siden ble problemer i leveringskjeden trukket fram litt oftere enn i forrige rapport, en indikasjon på økt prispress. 

I dag legger EU fram sin økonomiske tilstandsindeks for mai. Indeksen er en sammenveiing av tillitsindekser for forbrukere og ulike næringer, og har vært temmelig stabil siden desember i fjor. Indeksen har derfor ikke reflektert bedringene i PMI og ikke minst den foreløpige rapporterte veksten i første kvartal. Det tilsier at indeksen vil styrke seg noe fremover. Siden indeksen ikke har truffet så godt den siste tiden, vil trolig markedene heller ikke legge så mye vekt på dagens publisering. 

I Sverige kommer det i dag BNP-vekst for første kvartal. I fjerde kvartal gikk BNP ned med 0,1 prosent fra kvartalet før, og konsensus venter at dagens tall vil vise nullvekst for 1. kvartal. Sammen med BNP-tallene kommer det også en rekke tillitsindekser for forbruk og næringsliv for mai. Disse har normalt mindre markedsutslag. Svenskene har i 2022 og 2023 hatt en særlig sterk nedgang i reallønn. Også i Sverige er husholdningene tydelig eksponert for renteendringer, gjennom en høy gjeldsgrad og stor andel flytende renter. Renteoppgang og reallønnsfall har derfor lagt en tydelig demper på svensk aktivitet. Noe lavere lønnsvekst enn ute og svakere etterspørsel har bidratt til at konsumprisveksten har dempet seg tydelig, og Riksbanken har derfor kunnet være tidlig ute med å senke renten. Den kan muligens spores i dagens tillitsindekser.