Lange renter holder seg høye til tross for kortsiktig fall

Den siste drøye uken har vi sett lange renter falle noe. Swaprenter med 2 års og 10 års løpetid har falt med 7bp og 9bp i NOK. Enda større har fallet vært i EUR med 22bp og 21bp og i GBP med 20bp og 23bp. Utsikter til en fredsavtale mellom USA og Iran inkludert en åpning av Hormuzstredet og svake PMI-indekser fra eurosonen har bidratt til dette. 

Rentefallet til tross, høyere renter over hele kurven siden Iran-krigen brøt ut. Selv med forrige ukes rentefall har vi sett rentene stige betydelig siden slutten av februar. Forventninger til nivået på styringsrenter mot slutten av året i USA, eurosonen, Norge og UK er opp 60-105bp, 5 års swaprenter i de samme valutaene er opp 45-75bp og 10 års swaprenter er opp 30-60bp. Samtidig ser vi 30 års statsrenter i flere valutaer på nivåer vi ikke har sett siden slutten av 1990-tallet.

Årsakene er flere, men henger sammen. Enten det handler om beredskap, energitransisjon, forsvar, home-sourcing, eller utvikling og implementering av ny teknologi, alt skaper et økende investeringsbehov. Behovet kan neppe dekkes av egenkapital alene, og dermed er det rimelig å vente at gjeldsutstedelsene vil øke. Mens bedriftene ofte henter obligasjoner med 5–7 års løpetid, benytter stater ofte løpetider helt ut til 30 år. At kredittpåslagene er lave, kan tolkes som at markedet ikke venter økte private mislighold, men betyr ikke nødvendigvis at bekymringen for bærekraften i offentlige finanser ikke øker. Dessuten, økt tilbud bidrar åpenbart til å løfte rentenivået, prisen utsteder må betale for å tiltrekke seg kapital. Det er her bond-vigilantes kommer inn, usikkerhet om bærekraften i gjeldsbetjeningsevnen løfter rentene.

En betimelig innvending er hvorfor dette skal bidra til å løfte rentene nå, all den tid dette er gammelt nytt, det var jo tidlig i fjor at Europa fant sammen om et investeringsløft og i fjor sommer at USA vedtok OBBBA (One Big Beatiful Bill Act). En delforklaring er nok at aktivitetsveksten stort sett har holdt seg brukbart oppe, ikke bare etter Liberation Day med tollsatser og forhøyet usikkerhet, men også de siste månedene med høyere energipriser. Så har energipris-sjokket i kjølvannet av Iran-krigen bidratt til å løfte inflasjonsutsiktene såpass at sentralbankene må agere. Vi har gått fra å vente rentekutt til å vente rentehevinger. 

Om nå Hormuzstredet åpner og energiprisene faller, kan vi snu fortegnet på rentebevegelsen? Ikke nødvendigvis. Fremtidsprisene indikerer jo allerede fallende energipriser, og sånn sett bør det allerede være tatt høyde for i rentemarkedet. Samtidig vet vi ikke helt hvordan forstyrrelsene i Hormuzstredet slår ut, hvilke verdikjeder som er rammet, hvor kraftig og hvor varig effektene blir, for Hormuz handler som kjent ikke bare om olje og gass, men også om petroleumsprodukter/-kjemikalier, gjødsel og industrikjemikalier. Og forstyrrelsene gjør ikke ønsket om selvberging og mindre sårbarhet noe mindre akutt, slik at investeringsbehovet fortsatt vil stå sterkt. 

Vi mener derfor det er gode grunner til at lange renter vil holde seg høyere enn hva vi har vært vant med tidligere. En rask avklaring kan åpenbart gi en videre korreksjon, men andre faktorer vil virke i motsatt retning og være med oss i lang tid fremover. Les gjerne mer i vår oppdaterte Economic Outlook fra tidligere i mai. 

Optimismen i markedet fikk seg en knekk etter at det ble rapportert om amerikanske angrep på Iran. Lange renter steg noen punkter igjen og europeiske aksjemarkeder endte dagen i rødt, selv om oljeprisen har bitt seg fast nede nær 98 dollar fatet.