Litt lavere lange renter i USA

Det ventet en oppgang til 52,4. Denne indeksen peker dermed mot stagnasjon for tjenestesektoren. Rett etter publisering falt både 2- og 10-årsrentene markert, dog ikke mer enn 2–3 punkter. At de endelige PMI-indeksene for tjenester, både i USA og Europa fortsatt holder relativt solide nivåer, ble ikke tillagt særlig vekt. I det amerikanske aksjemarkedet ebbet optimismen ut mot slutten av sesjonen og S&P 500 endte ned med 0,2 prosent. I Europe var det en bred nedgang i aksjeindeksene. I valutamarkedet handles kronen mot euro om lag på samme nivå i dag tidlig som i går morges. Mot dollar har kronen styrket seg med 0,3 prosent fra i går morges.

Boligprisene var uendret fra april til mai ifølge sesongjusterte tall fra Eiendom Norge. I april steg prisene med 0,8 prosent. Norges Bank anslo i mars at prisene ville falle med 0,4 prosent i både april og mai. Så langt i år har prisene, justert for sesongvariasjoner, steget med 1,8 prosent, mot Norges Banks anslag på -0,4 prosent. Det var en tydelig oppgang i antall solgte boliger i mai, men det er normalt for måneden, og salget i mai år var litt lavere enn i mai i fjor. Så lagt i år er det likevel solgt flere boliger enn for samme periode i fjor. Samtidig ble det lagt ut flere boliger for salg i mai i år enn i fjor, og antall usolgte boliger fikk seg et lite løft. Det kan peke mot en litt svakere prisutvikling fremover. Muligheten for at renteøkninger kan føre til et mer markert tilbakeslag i boligmarkedet tilsier en viss varsomhet i rentesettingen. Så langt ser det ut til at boligmarkedet har håndtert renteøkningene greit, og utviklingen så langt i år tyder på at markedet tåler flere økninger. Slik sett støtter gårsdagens tall opp om utsiktene til videre renteøkninger.

I Sveits falt inflasjonen til 2,2 prosent i mai, fra 2,6 prosent i april, ifølge tall som ble lagt fram i går. Kjerneinflasjonen avtok til 1,9 prosent. Noe av nedgangen i prisveksten ser ut til å henge sammen med reduserte leveringsproblemer for kjøretøy slik at prisene på biler og motorsykler har falt. Lavere oljepriser har bidratt til at for eksempel prisene på flyreiser har falt. Aktiviteten i økonomien er i ferd med å stagnere ifølge KOF-indeksen, og detaljhandelen har falt de siste månedene. Dette peker i retning av videre nedgang i prisveksten. Sentralbanken legger imidlertid stor vekt på å forankre inflasjonsforventningene, og har varslet at renten vil bli satt videre opp i juni, fra dagens 1,50 prosent. Til sammenligning venter konsensus at inflasjonen i Norge var 6,3 prosent i mai. I tillegg har norske kroner svekket seg med om lag 25 prosent mot sveitsiske franc det siste året.

I går holdt regjeringens Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser et seminar om rollefordelingen i stabiliseringspolitikken. Det tradisjonelle synet er at pengepolitikken normalt skal ha et hovedansvar for stabilisering av økonomien, mens finanspolitikken har en mer tilbaketrukket rolle. Likevel bør politikkområdene trekke i samme retning. På gårsdagens seminar ble det imidlertid lagt fram argumenter for at finans- og pengepolitikken bør trekke i hver sin retning når økonomien utsettes for et prissjokk. Hvis inflasjonen plutselig stiger, vil sentralbanken stramme inn pengepolitikken for å motvirke prisøkningen. Pengepolitikken må imidlertid ta hensyn til at renteoppgang svekker aktivitet og sysselsetting. Renten må derfor settes slik at inflasjonssjokket blir noe motvirket, på bekostning av litt lavere sysselsetting. Hvis finanspolitikken samtidig gjøres mer ekspansiv, vil det motvirke nedgangen i aktivitet og sysselsetting. Da kan pengepolitikken strammes mer inn. Den ekspansive finanspolitikken kan for eksempel bestå av økte overføringer til husholdningene, slik at utslaget av økte renteutgifter dempes. Økte renter vil imidlertid styrke kronen og dermed bidra til at inflasjonen avtar.

Denne argumentasjonen griper rett inn i dagens debatt om innretning av politikken. Det er lett å tenke seg at politikerne begjærlig griper argumentasjonen for å unngå innstramming i finanspolitikken. Den politiske kostnaden vil imidlertid være knyttet til at rentene øker mer. Samtidig er det vanskelig å se for seg at politikerne vil stramme inn i finanspolitikken om inflasjonen overraskende skulle falle, slik at sentralbanken får rom til å kutte mer i rentene. Synet om at offentlige utgifter lettere går opp enn ned gjør seg gjeldende også her.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.