Lesetid
7 min lesetid
Publisert
08. jun. 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 8. juni:
Lange renter markert opp
Lange amerikanske statsrenter steg markert, og er i dag opp med over 10 basispunkter fra i går morges.
Renteøkninger fra sentralbankene i Australia og Canada i går kan ha gitt markedene en påminnelse om at rentene ikke har nådd toppen ennå. I går ble 3m Nibor fastsatt til 4,07 prosent, opp med 6bp fra dagen før til det høyeste nivået siden 29. desember 2008. Litt av gårsdagens oppgang kan tilskrives forventningene til renteøkninger, men i hovedsak var det økt påslag i pengemarkedet som trakk opp.
I går la OECD fram sin halvårlige rapport med utsikter for økonomiene. Her anslo organisasjonen at veksten i verdens BNP vil avta til 2,7 prosent i år, den laveste siden finanskrisen bortsett fra i pandemiåret 2020. For neste år anslo OECD at veksten vil stige til beskjedene 2,9 prosent ettersom inflasjonen er ventet å avta og realinntektene øke. Veksttakten neste år ventes likevel å være lavere enn normalt og organisasjonen trekker fram at det er nedsiderisiko som dominerer. OECD anslår at veksten i KPI vil avta fra 6,6 prosent i år til 4,2 prosent for 2024 for OECD-landene under ett. Tross fall i samlet inflasjon, ventes kjerneinflasjonen å holde seg mer oppe. Det krever en vedvarende stram pengepolitikk, som i økende grad vil tynge den globale aktiviteten.
OECD anbefaler at pengepolitikken holdes stram til det er klare tegn til at det underliggende inflasjonspresset er varig redusert. For noen land der kjerneinflasjonen har bitt seg mer fast, innebærer det ytterligere renteøkninger. OECD anbefaler videre å fase ut finansiell støtte som har vært innført for å kompensere husholdninger for økte matpriser og energipriser. OECD anbefaler at myndighetene heller retter inn støtten til særlige utsatt husholdninger. Mange OECD-land har høyt offentlig gjeldsnivå og store budsjettunderskudd. Fremover vil eldrebølge, grønn omstilling og høyere renteutgifter gi press for økte utgifter. Et slik økt press, sammen med nedgang i langsiktige vekstrater for økonomiene, krever en ambisiøs politikk for å stimulere tilbudssiden i økonomien gjennom økonomiske reformer og prioritering av vekstfremmende offentlige utgifter, ifølge OECD. Dette er velkjente anbefalinger, men slike reformer og tiltak har en tendens til å øke arbeidsledigheten på kort sikt, og kreve omstillinger som svekker den politiske støtten.
I morgen legger SSB fram konsumpristallene for mai. Vi tror at samlet prisvekst var 6,4 prosent fra mai i fjor, uendret fra april. Kjerneinflasjonen, målt som årlig endring i KPI-JAE, har vi anslått til 6,3 prosent, også denne uendret fra april. Ifølge Bloomberg venter også konsensus en kjerneinflasjon på 6,3 prosent. Det er særlig usikkerhet om utviklingen i matprisene, og det skal lite til for å tippe anslagene opp med en tidel til 6,5 prosent for samlet inflasjon og 6,4 prosent for kjerneinflasjonen. Norges Bank anslo i sin rapport fra mars kjerneinflasjonen til 6,0 prosent i mai, mens samlet inflasjon ble anslått til 5,4 prosent. Det ligger dermed an at Norges Bank må jekke opp sine kortsiktige inflasjonsanslag nok en gang til sin neste pengepolitiske rapport og dermed også forventningene til rentetoppen.
Tysk industriproduksjon steg litt mindre enn ventet med en oppgang på 0,3 prosent fra mars til april. Fallet i mars ble imidlertid justert ned, fra -3,4 prosent til -2,1 prosent. Samlet sett er dermed industriproduksjonene nå litt bedre ut enn ventet. Alt i alt har tysk industriproduksjon utviklet seg temmelig sideveis etter gjeninnhentingen fra fallet under pandemien. Bilproduksjonen falt gjennom 2021, men steg i 2022 og var i februar 4 prosent lavere enn i februar 2020. Men i mars og april falt produksjonen på ny og var i april 9,3 prosent lavere enn gjennomsnittet for 2019. Dermed har Tyskland fortsatt noe å gå på før bilproduksjonen er tilbake på et normalt nivå.
I Norge falt industriproduksjonen videre, med 0,4 prosent m/m i april etter ett fall på 0,3 prosent i mars og 0,1 prosent i februar. Produksjonsnivået, justert for sesongsvingninger, var likevel høyere enn i desember i fjor. Det var betydelig forskjeller i utviklingen for ulike industribransjer. Eksempelvis falt produksjonen for papir- og papirvareindustri med 8,7 prosent i april, mens produksjonen i kjemisk industri steg med 9 prosent. Petroleumsrettet leverandørindustri inklusive utvinningstjenester hadde en klar produksjonsvekst gjennom fjoråret til januar i år, men produksjonen har siden falt noe tilbake og falt også litt i april. Det er imidlertid utsikter til et oppsving i petroleumsinvesteringene som vil bidra til ny produksjonsvekst for disse bransjene.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
De delvis overraskende renteøkningene både fra Australia og Canada var i går en påminnelse for det amerikanske aksjemarkedet om risikoen for at heller ikke Fed tar en pause med oppjusteringene ved møtet neste onsdag. Usikkerheten sendte avkastningen på tiåringen opp med 13 basispunkter til 3.79 % og samtidig Nasdaq-indeksen ned med 1.3 %. Dow steg med 0.3 %, mens S&P500 fulgte med ned 0.4 %. VIX-indeksen endte ned 0.1 %, og holder seg dermed fortsatt nede på relativt lave 13.9 punkter. Selv om VIX-indeksen i utgangspunktet ser ut til å indikere lave bekymringer for markedsnivået ser vi samtidig av volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg i går endte på 104-110% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. I Asia holder renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene på 3.79 %. Det er 6 basispunkter høyere enn ved stengetid i det norske markedet i går ettermiddag. Futureskontraktene på de amerikanske indeksene peker samtidig i retning av en nedgang på 0.2 % ved åpning av handelen i USA i ettermiddag.
Mens utålmodige investorer i de kinesiske markedene så langt i dag ikke ser ut til å la tvilen om ytterligere stimuleringstiltak for å få fart på økonomien komme verdsettelsene til gode ser vi at verken makrotall eller Yenkurs heller bidrar til å trekke opp kursene i Japan. Nikkei-indeksen ligger kort før stengetid ned 1 %, mens de viktigste kinesiske indeksene i morgentimene er ned inntil 0.8 %. I Europa får vi i dag det tredje anslaget for BNP-veksten i Eurosonen gjennom Q1. Ved første beregning i april ble veksten i Q1 anslått til 1.4 % år/år, mens vekstanslaget ved andre utgave i mai var redusert til 1.3 %. Før dagens oppdatering ventes veksten nedjustert ytterligere til 1.2 % år/år. Viser veksttakten for Q1 seg å ha vært under det nivået vil vi samtidig ha en situasjon med negativ utvikling fra Q4 til Q1. Med mye fokus på de amerikanske renteutsiktene vil oppmerksomheten senere i ettermiddag flyttes over på arbeidsmarkedstallene for forrige uke. Investorene er i første rekke interessert i hvilke kortsiktige signaler tallene sender vedrørende neste rentemøte. En eventuell bekreftelse på at ledigheten stiger mer enn ventet vil igjen kunne styrke forventningene til at Fed ved møtet på onsdag tar en pause når det gjelder videre renteøkninger.
Lagertall som i går både bekreftet et trekk på de amerikanske råoljebeholdningene og samtidig viste en lavere økning i produktlagrene enn ventet har tross de vedvarende bekymringene for etterspørselsutviklingen gitt noe støtte til oljeprisene det siste halve døgnet. Brent-prisen har i morgentimene likevel kommet ned med USD 0.57 pr. fat siden i går ettermiddag og ligger i øyeblikket på USD 76.73 pr. fat. WTI-prisen har i samme tidsrom falt med USD 0.45 pr. fat og ligger før åpning på USD 72.33 pr. fat.
Kombinasjonen av det vi mener er en attraktiv verdsettelse og gode vekstutsikter gjør at vi i dag gjentar opp dekning på Kongsberg Gruppen med en kjøpsanbefaling og et kursmål på NOK 550 pr. aksje. I tillegg til at vi venter at Kongsberg Maritime gjennom de neste årene vil nyte godt av både den økende digitaliseringen og konverteringen til nye drivstoffalternativer innen shipping venter vi at de stigende forsvarsinvesteringene i NATO og samarbeidende land kan gi en vekst som i første omgang nesten vil øke inntjeningen fra en EPS på NOK 15.65 i 2022 til tilsvarende NOK 25.5 i 2025. Kursen stengte i går på NOK 445.40 pr. aksje.
Hexagon Composites har foreslått å redusere sin eierandel i Hexagon Purus fra like over 68 % til 43 %. Reduksjonen vil da skje i form av et utbytte og gjennom en utdeling av inntil 25 % av Purus til aksjonærene i Composites. Basert på gårsdagens sluttkurser ser dette utbyttet ut til å utgjøre NOK 8.4 pr. aksje for Composites-aksjonærene. Tidspunktet har vært uavklart, men intensjonen om å redusere har vært kjent. Slik vi ser det vil tiltaket bidra til en bedre synliggjøring av de underliggende verdiene i Composites øvrige virksomheter, gjøre verdsettelsen mindre avhengig av utviklingen i Purus og for Purus samtidig bidra til å fjerne et usikkerhetsmoment knyttet til et mulig nedsalg. Vi har en kjøpsanbefaling på Hexagon Composites med et kursmål på NOK 30 pr. aksje og en kjøpsanbefaling på Hexagon Purus med et kursmål på NOK 29 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.