Langrentefall og kronesvekkelse

Uka startet der den forrige slapp, med lav risikoappetitt blant investorer. Europeiske børser falt; Stoxx 600 med 1,8 prosent. Oslo Børs endte ned 3 prosent, etter at fallet i oljeprisen, som preget fredagen, akselererte i løpet av åpningstiden mandag. Sent på ettermiddagen norsk tid ble et fat nordsjøolje handlet rett under 100 dollar fatet. Siden har prisen klatret igjen, til 103,7 dollar. I USA falt børsene videre ved åpning, etter fredagens store nedgang, men hentet seg inn igjen i løpet av handledagen. S&P 500 endte 0,6 prosent høyere enn på fredag, mens Nasdaq steg med hele 1,3 prosent. Også asiatiske børser trekker oppover i dag.

Den kinesiske sentralbanken lover nå mer støtte i en situasjon der strenge tiltak for å slå ned omikronsmitte tynger økonomien. Som omtalt i gårsdagens morgenrapport gjør Beijing seg nå klar for lockdown. Vi tror myndighetene etter hvert blir tvunget til å forlate sin null-smittestrategi, som har store kostnader, samtidig som den fungerer dårlig med den svært smittsomme (og dessuten mindre farlige) omikronvarianten. Et slikt politikkskifte vil imidlertid sitte langt inne, og vi tror derfor at det kan drøye noen måneder til. Les mer i Kellys notat.

Med lavere oljepris og lav risikoappetitt har den norske krona svekket seg. EURNOK var oppe i 9,82 i går ettermiddag, men noteres nå til 9,75, ni øre høyere enn i går morges. Dollaren fortsetter på sin side å vise styrke mot de fleste andre valutaer, og EURUSD har trukket videre ned til 1,0727. Unntaket er japanske yen, som har hentet seg litt inn igjen etter å ha nådd sitt svakeste nivå mot dollaren (USDJPY på 129) på tjue år onsdag forrige uke. USDJPY handles nå rett i overkant av 128, noe som fortsatt er svært høyt. Hovedårsaken til det er at Bank of Japan ser ut til å bli stående som en enslig svale blant sentralbankene, med fortsatt ultraekspansiv pengepolitikk i overskuelig framtid.

Fredagens rentenedgang fortsatte også i løpet av gårsdagen, både i USA og Europa. Renter på tyske statsobligasjoner med ti års løpetid falt med hele 14 basispunkter, til 0,84 prosent ved stengetid. Den norske tiåringen trakk ned med 7 basispunkter, til 2,73 prosent. I morgentimene i dag noteres den amerikanske tiåringen rundt 2,85 prosent, 5 basispunkter lavere enn på samme tid i går.

Nedgangen i lange renter er neppe noe den amerikanske sentralbanken vil stå stille og se på, om den siste tids tendens skulle fortsette. Både inflasjon og lønnsvekst i privat sektor (målt ved ECI) er på sitt høyeste nivå siden starten av 1980-tallet. Toneangivende representanter for Federal Reserve, inkludert sentralbanksjef Powell, har i det siste sagt tydelig fra om at Fed nå vil gjøre alt de kan for å få tilbake prisstabilitet, selv med risiko for at det kan bety en hard landing for økonomien. Skal de få kjølt ned økonomien og få bukt med lønns- og prisspiralen som ser ut til å være i gang, holder det ikke å få de korte rentene opp. Med et høyt innslag av rentebinding (med lang løpetid) blant amerikanske bedrifter og husholdninger må også de lange rentene opp.

For å få med seg lange renter oppover framstår strategier knyttet til salg av Feds svulmende beholdning av statsobligasjoner som mest aktuelle. Tidligere denne måneden har det blitt klart at nedtrappingen av beholdningen kan starte allerede i mai, med hele 60 milliarder i måneden (i tillegg til 35 milliarder nedgang i beholdning av boliglånsobligasjoner). Det medfører en kraftig og rask reduksjon av bankenes reserver. I 2019, da en slik (forsiktig) reduksjon skulle gjennomføres, rett nok fra et mye lavere nivå enn i dag, ble det forstyrrelser i rentemarkedene. Vi ser derfor for oss at Fed, om de har behov for andre virkemidler for å presse langrentene opp, også kan komme til å «twiste» salgene sine. Med det mener vi at de selge mye av beholdninger av lange papirer, mot å kjøpe papirer med kortere løpetid. Dette er det motsatte av det de gjorde i september 2011 til desember 2012, med «operasjon Twist» som skulle få langrentene ned for å stimulere økonomien.
Dagens nøkkeltallskalender byr på statistikk fra USA, om ordreinngang og nyboligsalg i mars, samt for forbrukertillit i april. Sistnevnte er forventet å ha steget videre, fra et allerede høyt nivå. Kontrasten er i så fall stor til forbrukertilliten målt både i eurosonen og i Norge etter Russlands invasjon av Ukraina. Den har falt kraftig, til svært lave nivåer.