Lavere inflasjon i USA, høyere i Norge

Gårsdagens store markedsbegivenhet var publiseringen av inflasjonstallene for juli fra USA, og de var – for første gang på en stund – en positiv overraskelse. Positiv i form av at inflasjonen avtok. Totalinflasjonen, som man lenge har gått og ventet på at skal toppe ut, men som stadig har fortsatt å stige, falt endelig (til 8,5 % i juli fra 9,1 % år/år i juni). Kjerneinflasjonen, altså ekskludert mat- og energipriser, var uendret på 5,9 %, men viktigst var nedgangen i månedstakten i denne – fra 0,7 % til 0,3 %. Ettersom høy inflasjon på samme tid i fjor gjør at inflasjonen på årsbasis uansett ville komme ned etter hvert har inflasjonen på månedsbasis blitt viktigere å følge med på. At denne nå falt betydelig var derfor ekstra viktig. Ett tall lager riktignok ikke en trend, men samlet sett var altså publiseringen fra USA i går en lettelse. For mer detaljer, se Knut Magnussens kommentar her.

Lettelsen over nedgangen i inflasjonen var tydeligst i aksjemarkedet, og børsene i både Europa og USA steg etter publiseringen. Sterkest var oppgangen i USA, der S&P500 endte dagen opp 2,1 % mens Nasdaq-indeksen steg med hele 2,9 %. Stoxx600 i Europa steg med mer moderate 0,9 %. En skulle kanskje tro at en sånn lettelse i aksjemarkedet var basert på at man i rentemarkedet priset inn færre rentehevinger på bakgrunn av inflasjonstallene, men sånn er det ikke. Både 2- og 10-års statsrenta i USA falt kraftig rett etter publiseringen, med henholdsvis 20 og 15 basispunkter på det meste, men kom opp igjen etter kort tid. Likviditeten i rentemarkedene er ikke helt på topp om dagen, noe som kan forklare at rentene falt så kraftig. 10-åringen i USA er nå tilbake på samme tid som i går morges, og 2-årsrenta er bare et lite knepp lavere.

At reaksjonen var så forskjellig i aksje- og rentemarkedet skyldes nok at for rentemarkedet innebar inflasjonstallene lite nytt – der har man gjennom sommeren nedjustert forventningene til hvor mye sentralbanken (Fed) skal heve renta, og hvor mye og hvor raskt de skal begynne å kutte igjen. I juni var det priset inn at Fed skulle heve renta til omtrent 4,7 % neste sommer, og at rentene skulle ligge over eller rundt 4 % tre år fremover. Nå priser man derimot inn en rentetopp på bare 3,6 %, og at den skal komme på nyåret neste år, men at Fed skal kutte renta igjen ganske kjapt og at vi om tre år har en styringsrente i USA på 2,35 %, altså under det antatte «nøytralnivået».

Fallet i renteforventningene gjennom sommeren virker å skyldes økt frykt for resesjon, som etter hvert vil dempe inflasjonen. At inflasjonen av seg selv nå kom ned, og det først og fremst som følge av lavere bensinpriser, som var ventet, var dermed ikke en stor nyhet for renteinvestorene. For aksjeinvestorene bidro derimot kanskje tallene til å dempe resesjonsfrykten noe, ettersom høy inflasjon, og særlig høye mat- og bensinpriser, er nettopp en av de tingene som ventes å velte amerikansk økonomi inn i en resesjon i tiden som kommer. Det kan forklare lettelsen på børsene, og at de ulike delene av markedene reagerte litt forskjellig. I valutamarkedet ga også inflasjonstallene tydelige utslag, den norske krona styrket seg som følge av børsoppgangen, mens dollaren svekket seg mot euro. At dollaren svekket seg uten at renteforventningene falt så mye kan være et tegn på at lavere resesjonsfrykt – og dermed bedre risikoappetitt, som typisk gir lavere etterspørsel etter dollar og andre trygge havner – var den viktigste effekten av de amerikanske inflasjonstallene i går.

Det var ikke bare i USA det kom viktige inflasjonstall i går, også her hjemme fikk vi inflasjonstall for juli. De norske tallene hadde ikke akkurat den samme påvirkningen på markedet som de amerikanske, men er likevel viktige i forkant av Norges Banks rentemøte neste uke. Tallene viste, i sterk kontrast til de amerikanske, en mye kraftigere prisoppgang i juli enn det som var ventet. Kjerneinflasjonen steg til 4,5 % år/år, fra 3,6 % i juni, mens den var ventet, av både oss og konsensus, å stige til 3,8 %. Som ventet var det prishoppet på matvarer som trakk inflasjonen opp i juli, men oppgangen var altså enda kraftigere enn vi hadde sett for oss.

For Norges Bank var nok tallene en skikkelig kalddusj, ettersom de hadde et anslag på kjerneinflasjonen i juli på 3,2 %. Når det er sagt anslår sentralbanken at kjerneinflasjonen skal stige til 4,2 % i august, og det kan virke som om de har antatt at effekten av prisoppgangen på matvarer skulle komme en måned forsinket. Justerer vi for dette er likevel inflasjonen høyere enn Norges Bank har lagt til grunn, og det gjør nok, tror vi, at de har fått enda litt mer hastverk med å få renta opp. Vi tror derfor gårsdagens tall gjør at Norges Bank hever renta med 0,50%-poeng både på møtet senere i august og i september, og at vi altså vil ha en styringsrente på 2,25 % etter Norges Banks rentemøte i september. For mer detaljer, se Kyrre Aamdals kommentar her.