Lavere ledighet og høy lønnsvekst i Norge

Gårsdagens arbeidsledighetstall fra Statistiske sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) støttest synet vårt om at ledighetsoppgangen i juni ikke representerte ledighetsutviklingen særlig godt. Den sesongjusterte ledigheten var 5,5 prosent i juni, men avtok til 4,5 prosent i juli. Trenden i ledigheten, som ble beregnet til 4,8 prosent i juni, ble nå nedrevidert til 4,6 prosent som også var nivået i juli. Arbeidsledigheten har steget med om lag 0,5 prosentpoeng siden starten av året, men en vesentlig grunn til det er at stadig flere har gått fra ikke å være aktiv på arbeidsmarkedet til å forsøke å få seg jobb. Samtidig har antall sysselsatte i stor grad holdt tritt med befolkningsøkningen. 

Lønnsveksten ser ut til å holde seg godt oppe. Gjennomsnittlig kontantlønn steg med 0,4 prosent fra juni til juli, og årstakten i juli var hele 5,5 prosent. Selv om veksten skulle avta gjennom resten av året, noe vi tror vil skje, skal det mye til å komme ned til en vekst i tråd med rammen på 4,4 prosent fra vårens lønnsoppgjør. Vi anslo en vekst i år på 4,8 prosent i forrige ukes Økonomiske utsikter, og det er risiko både oppsiden og nedsiden av dette. 

Kronen holdt seg relativt stabil mot euro gjennom dagen i går, men det da de amerikanske markedene åpnet og dollaren svekket seg, falt EURNOK og endte ned med 0,4 prosent fra i går morges. 

Det var en moderat optimisme i de amerikanske aksjemarkedene i går, der S&P 500 steg med 0,2 prosent. Etter stengetid la imidlertid Nvidia fram kvartalsstall, noe som nok bidro til at futures på S&P 500 peker mot nedgang i dag. I Europa steg Stoxx600 med 0,1 prosent, men markedene iblant annet Tyskland, Italia og Spania var tydelig ned. Dollaren styrket seg mot euro i går formiddag, men den utviklingen ble reversert på kvelden, og EURUSD er nå opp 0,2 prosent fra i går morges.

Nvidia leverte nok et kvartal med sterk vekst, drevet av høy etterspørsel etter AI-brikker. Omsetningen i kvartalet fram til og med juli og guidingen for neste kvartal var begge litt over analytikernes anslag. Likevel falt aksjen med 3 prosent i etterhandel. Det henger nok sammen med at selskapet ikke avklarte usikkerheten rundt salget av databrikken H20 til Kina. Gjennom en avtale med amerikanske myndigheter har selskapet fått unntak fra eksportrestriksjonene for denne brikken, men selskapet unnlot å legge fram detaljer i avtalen og det er fortsatt uklart hvor raskt salget i Kina kan ta seg opp. Dessuten var anslagene for veksten for datasentre litt lavere enn mange ventet.

Frankrikes politiske uro har igjen blusset opp og bidratt til at renteforskjellen mellom franske og tyske statsobligasjoner har steget til nær nivåene fra fjorårets krise, forskjellen til italienske 10 års statsobligasjoner nå kun er fem basispunkter. Bakgrunnen er budsjettproblemer, et fastlåst parlament, og statsminister Barnier sin avgang. Hans etterfølger, François Bayrou, har varslet en tillitsavstemning 8. september som han ligger an til å tape, og finansministeren har antydet at Frankrike kan måtte søke hjelp fra IMF. I media og blant mange politikere er det en frykt for at Le Pens parti skal vinne mer makt. Franske 10-års statsrenter steg likevel i går bare med ett basispunkt mer enn tilsvarende tysk rente, og mens aksjebørsene falt i Tyskland, Spania og Italia, var den opp i Frankrike. Det kan tyde på at markedene vurderer risikoen i lys av erfaringene fra Italia, der Giorgia Meloni har opptrådt pragmatisk, unngått konfrontasjoner med EU og styrket sin stilling.