Lavere prispress og bedre stemning

Avtalen om å heve gjeldstaket i USA ble stemt igjennom også i Senatet i natt, og dermed er avtalen klar til å signeres av president Biden. Da kan pengene begynne å rulle inn igjen på statens konto, USA misligholder ikke på gjelda si, og det meste kan fortsette som før. Børsene i både USA og Europa steg i går, kanskje delvis som følge av at avtalen da var stemt igjennom i Representantenes hus, som var den største hindringen. Futures antyder oppgang på børsene i dag og, og asiatiske børser er allerede solid opp, med særlig Hang-Seng indeksen i Hongkong opp så mye som 3,66 %.

Dollaren har derimot svekket seg en god del det siste døgnet – handelsvektet riktignok, ikke fullt så mye mot krona (USDNOK handler nå på omtrent 11.04, ned fra 11.09 på samme tid i går). Amerikanske renter har også falt så smått, noe som – i kombinasjon med bedre risikosentiment – kan forklare dollarsvekkelsen.

Det videre moderate rentefallet i går, og dermed også dollarsvekkelsen, kan kanskje forklares med at det kom et par nøkkeltall fra USA som antydet lavere prispress. For det første kom endelige tall for veksten i arbeidskraftkostnader (såkalte «Unit Labour Costs») i første kvartal, og disse hadde blitt revidert ned ganske kraftig; til en vekst på 4,2 % år/år, fra 6,3 % i den første lesningen.

I tillegg ble ISM-indeksen for industrien publisert i går, og den var, som både vi og konsensus hadde forventet, nær uendret; hovedindeksen falt fra 47,1 til 46,9, forventningen var et fall til 47,0. Mer interessant var det da at underindeksen som måler utviklingen i prisene på innsatsvarer («Prices paid») falt kraftig; til 44,2 fra 53,2 i april, mens det var ventet bare en moderat nedgang, og at indeksen fortsatt skulle holde seg godt over 50-poengsgrensen som skiller positiv og negativ vekst. Det gjorde den altså ikke, men antydet heller fall i prisene på innsatsvarer.

Alt i alt pekte tallene som kom i går i retning av litt svakere prispress i amerikansk økonomi, noe som er en velkommen nyhet for sentralbanken, og dermed for markedsaktørene. Det er kanskje litt rart at tallene virket å gi større utslag i aksjemarkedet og valutamarkedet enn i rentemarkedet, men forklaringen på det kan være at rentemarkedet i en god stund nå har vært priset for at inflasjonen skal komme kraftigere ned enn det som virker å ha vært konsensusforventningen blant økonomer (og hos sentralbanken selv).

Akkurat nå prises det inn litt over 70 % sannsynlighet for at Fed skal heve renta én gang til, til et intervall på 5,25%-5,50%, og man lener mot at denne hevingen skal komme på møtet i juli, ikke nå i juni. Deretter prises det inn at Fed skal kutte renta to ganger innen utgangen av året. Renteforventningene er fortsatt en god del høyere enn de var gjennom store deler av mars, april og mai, når forventningen virket å være at bankuroen skulle sende amerikansk økonomi rett inn i en kraftig resesjon, men renteforventningene har altså begynte å sige litt nedover igjen i det siste.

Hva som skjer med renteforventningene i dag, som kan ha stor betydning for markedene for øvrig, avhenger nok mye av hvordan arbeidsmarkedsrapporten fra USA for mai ser ut, som publiseres i ettermiddag. Den forrige rapporten viste en overraskende sterk oppgang i sysselsettingsveksten, et overraskende fall i arbeidsledigheten, og oppgang i den månedlige lønnsveksten. Alt i alt en rapport som fortsatt indikerer et sterkt arbeidsmarked, noe f.eks. JOLTS-tallene som kom på onsdag, som viste en økning igjen i antall ledige stillinger, også peker i retning av.

Europeiske nøkkeltall kommer ofte i skyggen i av amerikanske, fordi de amerikanske markedene har så stor påvirkning på markedene i resten av verden, men det er likevel verdt å nevne at flash-estimater på kjerneinflasjonen i eurosonen i mai viste et større fall enn ventet – til 5,3 % år/år, fra 5,6 % i april (konsensus var for 5,5 %, vi ventet 5,4 %). Tjenesteinflasjonen falt også, til 5 %, men det skyldes delvis litt spesielle faktorer, som at prisene på kollektivtransport i Tyskland har falt som følge av subsidier. Alt i alt støtter tallene oss fortsatt i troen på at det kommer to ekstra 25bp hevinger fra ECB, noe markedet også lener mot.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.