Laveste pris på norsk olje siden 1999

Dette er en morgenrapport DNB Markets, skrevet av sjeføkonom Kjersti Haugland: 

Fallet skjedde i kjølvannet av mandagens dramatikk, der prisen på amerikansk olje (WTI) raste til -40 dollar fatet. Hvordan prisen kunne bli negativ forklarte Kyrre i første avsnitt i gårsdagens morgenrapport. WTI-oljen har hentet seg inn igjen, og handles nå rundt 13 dollar fatet.

Kutter der det kuttes kan

Oljeprisfallet er dårlig nytt for norsk økonomi. Oljeselskapene kutter nå investeringer der det kuttes kan, noe som rammer de mange direkte og indirekte leverandørene både i industri- og tjenestesektoren. Det forklarer hvorfor kronekursen reagerer negativt. Både mot euro og dollar har krona svekket seg med rundt 2 prosent siden i går morges. EURNOK og USDNOK noteres i øyeblikket rundt henholdsvis 11,58 og 10,67.

Dårlig stemning 

Dramatikken i oljemarkedet skaper dårlig stemning på tvers av markeder. Både europeiske og amerikanske børser falt i går, med mellom 2 og 4 prosent. I dag har også børsene i Asia falt noe. I statsobligasjonsmarkedene har rentene på italienske og spanske tiåringer steget videre, med henholdsvis 22 og 11 basispunkter, mens tilsvarende amerikanske og tyske renter har trukket litt ned.

Trump vil ha tilbakebetaling 

Det amerikanske senatet ble i natt enige om å øke koronakrisepakken med 484 milliarder dollar. 320 av disse milliardene går til å fylle opp Paycheck Protection Program (PPP), som i forrige uke gikk tom for penger. PPP ga i utgangspunktet småbedrifter tilgang til 350 milliarder i svært gunstige lån, som senere kunne bli ettergitt om man holdt på arbeidsstokken. Nylig har det kommet opp i lyset at store selskaper urettmessig har klart å få tilgang til PPP-midler. Nå varsler president Trump at han vil kreve tilbakebetaling fra disse. De resterende 160 milliardene i nattens pakke går til sykehus, testing og et annet kriselånsprogram. Dette skal godkjennes i Representantenes hus senere denne uken.

… og omfattende innvandringsrestriksjoner 

Det er flere store stimulansepakker på gang. President Trump tvitret i går at han ønsker økte bevilgninger til lokale myndigheter, penger til infrastrukturutbygging, skattefordeler for hardt rammede næringer og kutt i inntektsskatten for å løfte den økonomiske veksten. Samtidig ønsker han omfattende innvandringsrestriksjoner. Så langt har han nøyd seg med gårsdagens presidentordre om at utstedelser av såkalte «green cards», tillatelser til å jobbe midlertidig i USA, vil stanses i to måneder.  

Betydelig fall i amerikansk detaljhandel

Nye økonomiske indikatorer, med høy frekvens, følges nå med argusøyne ettersom tidsetterslepet i dagens ekstreme situasjon gjør tradisjonelle indikatorer mindre interessante, inntil videre. En av de nye indikatorene er New York Feds ukentlige indeks, basert på 10 ukentlige statistikker. Gårsdagens publisering viser at denne falt ytterligere forrige uke, først og fremst som følge av et betydelig fall i detaljhandelen. På den positive siden tok stålproduksjon og forbrukertillit seg litt opp. Nivået på -10,95 kan tolkes som at BNP i øyeblikket kan være om lag 11 prosent lavere enn for ett år siden.

Pundet under press 

På den andre siden av Atlanterhavet er det britiske pundet under press, i forbindelse med oppstarten av handelsforhandlinger med EU denne uken. Frykten for at Storbritannia går ut av EUs indre marked ved årsslutt uten å ha en handelsavtale på plass, har i det siste havnet fullstendig i skyggen av koronakrisen. Nå er spørsmålet hvorvidt statsminister Boris Johnson er villig til gå for en forlengelse av overgangsperioden, på grunn av den ekstraordinære situasjonen. I går uttalte en representant knyttet til regjeringen at dette neppe ville skje. Begge parters frist for å be om en forlengelse på ett eller to år utløper ved utgangen av juni.

Nytt forsøk på felles koronatiltak 

Ifølge Bloomberg skal ECB ha en telefonkonferanse i kveld for blant annet å diskutere om de skal akseptere obligasjoner med høyere kredittrisiko (høyrenteobligasjoner) som pant i sine operasjoner. Informasjonen bør tas med en klype salt, ettersom anonyme kilder er bakgrunnen for saken. Skulle det stemme støtter det opp under inntrykket vi har så langt: Mangelen på en storstilt, felles finanspolitisk respons i eurosonen gjør at ECB presses til å handle storstilt og utradisjonelt. I morgen gjør EU-lederne nok et forsøk på å diskutere felles koronatiltak i en videokonferanse.