Likviditet meg her og likviditet meg der

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av valutastrateg Magne Østnor: 

Dog, likviditet kommer i ulike former. Sterkt motivert av noe min kollega, Ole Kjennerud, skrev i fjor høst, og denne svært pedagogiske Norges Bank-bloggen, vier vi dagens morgenrapport til (noen av) disse konseptene.

Sentralbanklikviditet for å sikre gjennomslag av pengepolitikken

Penger kommer i ulike fasonger, som kontanter, sentralbankreserver eller kontopenger. Sentralbankene har monopol på å skape kontanter og sentralbankreserver. Sentralbankreserver er elektroniske penger som kun bankene kan eie, og som holdes på konto i sentralbanken der de benyttes til betalinger mellom bankene (som f.eks. når en kunde i en bank kjøper noe av en bedrift som er kunde i en annen). Renten bankene får på disse reservene i Norge er styringsrenten, og mengden sentralbankreserver i systemet bestemmes for at de korte pengemarkedsrentene skal ligge nær styringsrenten. Fordi bankene skaffer noe av sin finansiering i nettopp pengemarkedet, er rentene her viktige for gjennomslaget av pengepolitikken, eller hvilke renter bedrifter og husholdninger møter.

Bankene yter kreditt(-likviditet) 

Bankene kan derimot selv skape det som kalles for kontopenger, eller bankinnskudd om du vil. Når en bank gir et lån til en kunde, skapes disse pengene uten at det er basert på innskudd fra denne eller andre kunder. Kunden får godskrevet sin konto, men påtar seg samtidig gjeld til banken. I økonomien som helhet er det vesentlig mer kontopenger enn det er sentralbankreserver. Selv om ikke sentralbankene har direkte kontroll over denne formen for likviditet, kan den påvirkes gjennom ulike incentiv. Myndighetene kan redusere regulatoriske krav, hvilket kan bidra til å stimulere bankene til å øke sine utlån. I en krise hvor bankenes forventede tap naturlig nok øker, kan dette motvirke en uønsket innstramming i bankenes utlån. Eller renten bankene betaler på sine lån i sentralbanken (sentralbanklikviditeten) kan knyttes opp mot i hvilken grad bankene skaper kontopenger.

Transaksjonsbasert likviditet gir omfordeling av risiko 

Denne formen for likviditet handler om i hvilken grad de ulike delene av finansmarkedene fungerer ved at risiko kan skifte hender uten for store friksjoner. I normale tider snakker vi ofte om at god likviditet innebærer at man kan handle visse beløp uten å skape for store endringer i prisen underveis. I krisetider kan derimot økt motparts-, kreditt-, likviditets- eller annen risiko bidra til at markedene ikke fungerer hensiktsmessig lenger. Det kan medføre økte risikopremier og negative spiraler i både finansmarkedene og til syvende og sist i realøkonomien.

Lange likviditetslån

Når sentralbankene i disse dager tilbyr bankene lange likviditetslån, endrer kravene for sikkerhetstillelse for disse lånene, tilbyr likviditetslån i annen valuta eller former for gjenkjøpsavtaler bidrar dette til å øke mengden sentralbankreserver i systemet. Samtidig er det et resultat av at omfordelingen av likviditet i det korte pengemarkedet ikke fungerer og at det forstyrrer gjennomslaget av pengepolitikken til realøkonomien.

Et annet eksempel, er når sentralbanken lanserer tiltak for å bremse oppgangen i de lange rentene forårsaket av verdifall i andre markeder slik at dette ikke bremser kredittgivningen til bedrifter og husholdninger (Fed reduserte i går likviditetskravene midlertidig for de store bankene, se her). Enda et eksempel er når en sentralbank intervenerer i valutamarkedet for å bidra til at omfordelingen av risiko skal kunne skje uten å skape for store negative ringvirkninger (se vår tidligere omtale her).

Den svakeste kvartalsstarten noensinne på amerikanske børser

Til slutt tar vi med oss at etter et svakt første kvartal, ble det den svakeste kvartalsstarten noensinne på amerikanske børser. Fallet kom i kjølvannet av Trumps advarsel om to meget smertefulle uker og hvor oppdaterte tall viser at 240 000 amerikanere kan dø av viruset. Så langt ligger det likevel an til en mer positiv start i europeiske og amerikanske aksjemarkeder, med oppgang i futures-handelen. Fallet i lange renter fortsetter, og her hjemme handlet 10-årig swaprente under 1 prosent for første gang. Kronen styrket seg gjennom europeisk åpningstid, men har reversert deler av dette i amerikansk tid. Likevel, mot euro og dollar er kronen nå omlag 14 prosent sterkere enn på det svakeste torsdag for to uker siden.