Lite risikoappetitt

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Kelly Ke-Shu Chen:

Børsene i Europa og USA startet uken med tydelig fall, med S&P 500 ned 1,9 prosent og Stoxx50 ned 2,9 prosent. VIX indeksen, som viser implisitt volatilitet i S&P 500 hoppet opp til 32. Sist gang markedet snudde så brått var i september, da de amerikanske teknologiaksjene (FAANG) korrigerte seg tilbake. 

Denne gangen synes det å være et mer bredt nedsalg som drev nedgangen i børsene, med nedgang innenfor energi-, industri-, bank- og også tydelig nedgang i reiselivssektoren. I Asia har børsene vært rimelig flate, og futures viser litt oppgang. Oslo Børs endte dagen i rødt, ned 3,1 prosent, samtidig som oljeprisen (Brent ICE), falt med et par dollar til nærmere USD 40 per fat. Bekymring om svakere etterspørsel og økt produksjon fra Libya tynget oljeprisene. 

Det var på mandag også små tegn på at flere søkte til trygge havner, den amerikanske tiåringen falt så smått med 4 basispunkter til 0.8. Den norske kronen svekket seg litt i går, sammen med nedgangen i børsene og oljeprisen. 

Neppe noen pakke før valget

Nedgangen kan skyldes lite appetitt for å sitte og holde på flere risikomomenter akkurat nå. Det er kan være knyttet til både det amerikanske President- og Senatsvalget, og hvorvidt det kommer nye amerikanske finanspolitiske tiltak før valget, i tillegg til smittesituasjonen i USA og Europa, som har gitt nye aktivitetsbegrensende smitteverntiltak særlig i europeiske land.

Republikanerne kan miste Senatet

Det er nå forsvinnende små sjanser for en ny større omforent finanspolitisk tiltakspakke i USA før Presidentvalget neste uke. I teorien kan man håpe på at partene nærmer seg avtale helt i siste liten, ettersom både Demokratene og Republikanere bør se nytten av å ha tiltakspakke på plass før valget, fremfor å vente, i hvilket tilfelle forhandlingskortene vil være endret og mer tid vil måtte gå før tiltakspakken innføres og treffer realøkonomien. 

Dersom de seneste meningsmålingene slår til, kan det være at vi får en ny administrasjon samtidig som Demokratene får kontrollen på Senatet, noe som kan utløse flere større finanspolitiske tiltak på kort sikt. Selvfølgelig er usikkerheten stor, og over helgen nærmet Trump seg Biden i meningsmålingene for viktige vippestater som Michigan. Siden valget skal foregå bl.a. per post, bidrar dette til usikkerheten. På den andre siden har rekordmange forhåndsstemt en uke før valgdagen, noe som peker i retning av økt deltakelse i årets valg. 

 «Tsunami» med smitte

I Europa når smitten stadig nye topper, og nå har også antallet nye innlagte og intensivbehandlinger begynt å ta seg raskere opp. I Frankrike har andelen med positive covid-19 tester økt fra 4.6 prosent i slutten av august til nærmere 13 prosent nå. Belgias helseminister Vandenbroucke forteller at landet er nær en ny «tsunami» med smitte, og at de har «mistet kontrollen». Restauranter og barer er igjen stengt i Belgia, og portforbud er innført på nattetid.

Strengere i Norge

Også i Norge skjerpet regjeringen smitteverntiltakene i går. Disse tiltakene er iverksatt mens smitten i Norge fremdeles ligger blant de laveste i europeisk sammenheng. Anbefalingene på nasjonal basis går på å begrense totalt antall med fysisk sosial kontakter, det er innført obligatorisk testing og karantene for arbeidsinnvandrere fra «røde» land i Europa, mens barnehagene og skolene holdes åpne. Kommunene kan innføre strengere og pålagt regelverk, slik som Oslo gjorde i går.

Kinas femårsplan

Plenumsmøtet er nå i gang i Kina, og avsluttes på torsdag denne uken. Kommunistpartiet vil diskutere det første utkastet for Kinas neste femårsplan, samt. langsiktige planer fram mot 2035. Basert på uttalelsene på forkant, vil et fokusområde være å styrke den kinesiske selvforsyningen i spesifikke sektorer. Jeg vil her trekke fram to nylige dokumenter fra National Development and Reform Commission (NDRC), etater som utarbeider utkastene for femårsplanene. Den ene legger fram bl.a. åtte industrier som NDRC prioriterer – her vil vi kjenne igjen flere av industriene nevnt i Made in China 2025. Den andre er en liste med tiltak som vil kunne gjøre det lettere for det private næringslivet å operere i Kina.

Kina og karbonnøytralitet

Også klimatiltak vil kunne være et viktig område. Da president Xi i september forpliktet Kina til karbonnøytralitet innen 2060, kan dette virke som politiske mål langt der ute i tid. Men for Kina, kan det faktisk bety at det f.eks. kommer nye konkrete insentiver innenfor fornybar teknologi i femårsplanen. Fire av de åtte industriene nevnt over er faktisk knyttet til å redusere energi- og karbonintensiteten, fra satsing på nye materialer (batterier), ny teknologi for kraftmarkedsinfrastrukturen, ladeinfrastruktur og el/hydrogenfartøy, og energieffektivisering for urbane bygg.